En sann hyrde vil interessere seg for alt som angår hjordens velferd, fø, lede og forsvare den. Han vil føre seg med stor klokskap og vise en øm hensynsfullhet mot alle, især mot de fristede, de lidende og de motløse. “Liksom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.” “Sannelig, sannelig sier jeg dere: En tjener er ikke større enn sin herre, heller ikke en utsending større enn den som har sendt ham.” Kristus forringet seg selv “og tok en tjeners skikkelse på seg, idet han kom i menneskers lignelse”. “Vi som er sterke, er skyldige til å bære de svakes skrøpeligheter og ikke være oss selv til behag; enhver av oss være sin neste til behag, til hans gagn, til oppbyggelse! For Kristus levde heller ikke seg selv til behag, men, som skrevet er: Deres hån som hånte deg, falt på meg.” Matt. 20, 28; Joh. 13, 16; Fil. 2,7; Rom. 15, 1-3. EVTJ 138.1
For mangen arbeider mislykkes virksomheten fordi han ikke kommer i nær forbindelse med dem som mest behøver hans hjelp. Med Bibelen i hånd bør han på en høflig måte søke å komme til klarhet over de innvendinger som reiser seg hos dem som begynner å spørre: “Hva er sannhet?” Forsiktig og med mildhet bør han lede og opplære dem liksom elever i en skole. Mange må lære seg av med teorier som de lenge har trodd var sannhet. Når de blir overbevist om at de har vært i villfarelse angående bibelske emner, kommer de i forlegenhet og tvil. De trenger til den ømmeste medfølelse og den mest skjønnsomme hjelp; de bør undervises omhyggelig, og man bør be for dem og med dem, våke over dem og vokte dem med den kjærligste omhu. EVTJ 138.2
Å være en Kristi medarbeider til sjelers frelse er et stort privilegium. Ved tålmodig, uegennyttig bestrebelse søkte Frelseren å nå menneskene i deres falne tilstand og å redde dem fra syndens følger. Hans disipler, som er ordets lærere, bør nøye etterligne sitt store forbilde. EVTJ 138.3
På nye steder er megen bønn og forstandig arbeid nødvendig. Det er ikke bare trang til menn som kan preke, men til slike som har en erfaringsmessig kunnskap om gudfryktighetens hemmelighet, og som kan imøtekomme folkets store behov menn som forstår betydningen av sin stilling som Jesu tjenere, og som med glede tar opp det kors han har lært dem å bære. EVTJ 139.1
Det er i høy grad viktig at en hyrde omgås meget med sitt folk og således blir kjent med de forskjellige sider av den menneskelige natur. For å kunne avpasse sin undervisning etter tilhørernes intellektuelle evner bør han tilegne seg kjennskap til hva som rører seg i menneskesinnet. Derved vil han lære den storlvnte nestekjærlighet som bare granskere av menneskenes natur og deres trang eier. EVTJ 139.2