Det hviler et stort ansvar på de unge. Gud venter mye av de unge som lever i denne tid med så mye lys og kunnskap. Han venter at de skal la andre få del i dette lyset og denne kunnskapen. Han ønsker å bruke dem til å fordrive den villfarelse og overtro som skygger for manges sinn. De må opp-dra seg selv ved å samle sammen hvert grann og hver tøddel av kunnskap og erfaring. Gud holder dem ansvarlig for de anledninger og privilegier som er gitt dem. Det verket som ligger foran dem, trenger deres største anstrengelser for å kunne bli ført frem steg etter steg etter som tiden krever det. UD 34.1
Dersom de unge vil vie sitt sinn og sine hjerter til Guds tjeneste, vil de oppnå en høy grad av dyktighet og brukbarhet. Det er det mål Herren venter at de unge skal nå. Å gjøre mindre enn dette er det samme som å nekte å gjøre det beste en kan med anledninger som er gitt av Gud. Dette vil bli sett på som forræderi mot Gud, en svikt i arbeidet for menneskehetens beste. UD 34.2
Dyktiggjort til tjeneste.— De som streber etter å bli arbeidere for Gud, og som alvorlig prøver på å tilegne seg noe for å dele det med andre, kommer hele tiden til å ta imot lys fra Gud. Slik kan de være lyskilder for andre. Dersom unge menn og kvinner på samme måte som Daniel ville sørge for at alle deres vaner, lyster og lidenskaper ble underordnet Guds krav, ville de bli skikket til et større arbeid. De burde fjerne fra sitt sinn alt som er lavt og lettsindig. Tøv og lyst til fornøyelser må legges vekk, for slikt har ingen plass i liv og erfaring hos dem som lever i tro på Guds Sønn og spiser hans kjøtt og drikker hans blod. UD 34.3
De bør innse at selv om alle de fordelene tilegnelsen av kunnskap gir, er innenfor deres rekkevidde, kan de likevel komme til kort i å oppnå den utdannelsen som vil gjøre dem skikket til å arbeide i Herrens vingård. De kan ikke få en plass i Guds tjeneste uten at de har de nødvendige egenskapene som en intelligent gudhengivenhet gir. Det dyrebare sinnet, som burde styrkes til et høyt og edelt formål, må ikke overgis til lyster og fornøyelser. Da blir nemlig de krefter Gud har gitt dem, nedverdiget, og de blir skyldige overfor ham fordi de forsømmer å utvikle sine talenter ved forstandig bruk. UD 34.4
De krenker Gud ved sin forkrøplede åndelighet. De forpester og forderver sinnet hos dem de omgås. Ved sine ord og handlinger oppmuntrer de til en likeglad uoppmerksomhet overfor alt som er hellig. De setter ikke bare sine egne sjeler i fare, men deres eksempel er skadelig for alle de kommer i kontakt med. De er fullstendig uskikket til å representere Kristus. Som syndens tjenere, likegyldige, likeglade og tåpelige, fjerner de seg fra ham. UD 35.1
De som er tilfreds med små resultater, kommer til kort som Guds medarbeidere. Overfor dem som lar sinnet drive der det selv vil, kommer Satan med forslag om hva de skal fylle sinnet med for at de kan bli opplært i hans hær til å føre andre sjeler vill. De kan ha en religiøs bekjennelse og et gudfryktighetens skinn, men de elsker sine lyster høyere enn de elsker Gud. UD 35.2
Dyktighet er ikke fromhet.— Det finnes ungdom som eier en viss slags dyktighet. De blir anerkjent og beundret av sine venner, men deres evner er ikke viet til Gud. De er ikke blitt styrket og grunnfestet gjennom nådens og prøvelsens erfaring, og Gud kan ikke bruke dem til beste for menneskeheten og til ære for hans navn. I en gudfryktig forkledning blir deres evner brukt til å reise et falskt forbilde, og den uomvendte peker på dem som en unnskyldning for ikke å gjøre det som er riktig. Satan påvirker dem til å underholde deres venner med tøv og såkalt åndrikhet. Alt det de foretar seg, er nedverdigende, for de er under fristerens kontroll. Han leder og danner deres karakter slik at de kan utføre hans arbeid. UD 35.3
De har evner, men disse evnene er ikke øvet opp. De har egenskaper, men disse er ikke blitt utviklet. De har fått talenter, men de misbruker og ødelegger dem med sin dårskap og drar andre ned på sitt eget nivå. Kristus betalte løsepenger for deres sjeler ved selvfornektelse, selvoppofrelse, ydmykelse og ved den skam og forhånelse han var utsatt for. Dette gjorde han for at han skulle kunne fri dem ut fra syndens trelldom, fra slaveriet under en herre som bryr seg om dem bare i den grad han kan bruke dem i sitt arbeid med å ødelegge andre sjeler. Men de går frem slik at Forløserens kjærlighet til dem er til ingen nytte, og han ser med bedrøvelse på det de gjør. UD 36.1
Slike unge går evig fortapelse i møte. Hvordan vil de se på sine fornøyelser og sin lystighet den dagen da hvert menneske skal få igjen etter sine gjerninger av all jordens dommer? De har lagt grunnvollen med tre, høy og strå, og hele deres livsverk skal forgå. For et tap! UD 36.2
Hvor mye bedre er det ikke da med dem som tar del i Guds tjeneste og søker anerkjennelse av Jesus! De holder regnskap med sine feil, mangler og sorger, med de seirene de har vunnet, så vel som med den glede og fred de har i Kristus. Slike unge vil ikke komme til å møte sitt livsregnskap med skam og frykt. — The Youth’s Instructor, 22. juni 1899. UD 36.3
Et utvalgt middel.— Vår bekjennelse om hans trofasthet er det middel himmelen bruker for å åpenbare Kristus for verden. Vi må anerkjenne hans nåde slik tidligere tiders hellige menn har gjort den kjent. Men det mest virkningsfulle er vitnesbyrdet om vår egen erfaring. Vi er Guds vitner når vi åpenbarer at en guddommelig kraft virker i oss. Hver enkelt har et liv som er forskjellig fra alle andres, og en erfaring som skiller seg fullstendig ut fra deres. Gud ønsker at vår pris, merket med vår særegenhet, skal stige opp til ham. — Ministry of Healing, side 100. UD 36.4