Når jeg besøker hjemmene til vårt folk og skolene våre, ser jeg at all tilgjengelig plass på bordene, etasjerene og hyllene er fylt med fotografier. Til høyre og venstre kan man se bilder av menneskeansikter. Gud vil at dette skal for-andres. Dersom Kristus var på jorden, ville han si: «Ta disse tingene bort.” Det er blitt vist meg at disse bildene er like mange avguder som opptar tid og tanker som på en hellig måte skulle vært viet til Gud. UD 271.1
Disse fotografiene koster penger. Er det forsvarlig av oss, som vet hvilket arbeid som må utføres i denne tiden, å bruke Guds penger til å fremstille bilder av våre egne ansikter og ansiktene til vennene våre? Burde ikke hver eneste krone vi kan unnvære, bli brukt til å bygge opp Guds sak? Disse bildene opptar de pengene som på en hellig måte burde vært viet til tjeneste for Gud, og de avleder tankene fra sann-hetene i Guds Ord. UD 271.2
En slags avgudsdyrkelse.— Når vi lager og bytter foto-grafier, tar vi del i en slags avgudsdyrkelse. Satan gjør alt han kan for å skygge for himmelen for oss. La oss ikke hjelpe ham ved å lage billed-avguder. Vi må nå et høyere mål enn det disse ansiktene av mennesker antyder. Herren sier: «Du skal ikke ha andre guder foruten meg.» 2 Mos. 20, 3. De som hevder at de tror på Kristus, må forstå at de skal gjenspeile hans bilde. Det er hans likhet vi må ha i tankene våre. De ordene som blir talt, skal være fylt med himmelsk inspira-sjon. . .. UD 271.3
De første tingene først.— De som har tatt del i dåpens hellige seremoni, har lovt å søke de himmelske ting, der hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. De har lovt å arbeide alvorlig for synderes frelse. Gud spør dem som tar hans navn: Hvordan bruker du de kreftene som er blitt forløst ved min Sønns død? Gjør du alt som står i din makt, til å nå høyere opp når det gjelder åndelig forstand? Stiller du dine interesser og gjerninger i harmoni med evighetens viktige krav? UD 271.4
Det må komme en reformasjon blant Guds folk. «Enten dere altså eter eller drikker, eller hva dere gjør, så gjør alt til Guds ære!» De som Herren har gitt byrden av sitt verk, arbeider det de kan for å forkynne budskapet, slik at sjeler som forgår av uvitenhet, kan bli advart. Kan du gjennom selvfornektelse gjøre noe for å hjelpe dem i arbeidet deres? Reis deg opp og vis gjennom din uselviske iver og oppriktig-het at du er omvendt. UD 272.1
Det er behov for hver eneste krone i arbeidet for å frelse sjeler. De pengene som blir brukt av dem som bekjenner seg til å være Guds folk, til å skaffe seg bilder av menneskers ansikter, kunne underholde mange misjonærer. Mange små bekker blir til en stor elv når de løper sammen. Vi underslår Herrens gods når vi til egenkjærlig fornøyelse bruker de midlene som skulle vært brukt til å forkynne det siste advarselsbudskapet. Dersom du bruker Herrens penger på å til-fredsstille deg selv, hvordan kan du da vente at han vil fortsette å gi deg av sitt gods? Hvordan betrakter Mesteren dem som i egoisme bruker hans penger på fotografier? Akkurat de pengene kunne ha vært brukt til å kjøpe litteratur for, som kunne blitt sendt til dem som er i uvitenhetens mørke. UD 272.2
Den sannheten som Gud har gitt oss, må bli forkynt for verden. Vi har fått det privilegiet å utføre dette arbeidet. Vi skal så sannhetens sæd ved alle vann. Herren kaller oss til å vise selvfornektelse og selvoppofrelse. Evangeliet krever en fullstendig helligelse. De behov saken har, trenger alt det vi kan gi. Vår svakhet for fotografier er blitt til en egoistisk tilfredsstillelse for oss og bærer et taust vitnesbyrd mot oss. Denne svakheten har brakt en hel del ved, halm og strå til vår grunnvoll, og dette vil bli fortært av flammene på den siste dag. UD 272.3
Plikten til å vise selvfornektelse. — Etter å ha gått fra hjem til hjem og sett de mange fotografiene, fikk jeg se at jeg måtte advare vårt folk mot dette ondet. UD 273.1
Så mye kan vi gjøre for Gud. Vi kan sette disse billedavgudene ut av syne. De utøver ingen god kraft, men kommer imellom Gud og sjelen. De kan ikke gjøre noe som kan hjelpe oss til å så sannhetens sæd. Gud kaller på dem som hevder at de følger ham, til å ta på seg Guds fulle rustning. UD 273.2
Våre utdannelsesinstitusjoner trenger å føle Guds Ånds forvandlende kraft. «Når saltet mister sin kraft, hva skal det så saltes med? Det duer ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tredes ned av mennesker.» Matt. 5, 13. De som er ansatt som lærere på våre skoler og sanatorier, burde stå på et høyt og hellig plan. Og elevene ved disse institusjonene, som utdanner seg til å gå ut som misjonærer, burde lære å vise selvfornektelse. UD 273.3
Vi er Guds husholdere, og det «kreves av husholdere at de må finnes tro”. De pengene som Gud har betrodd oss, må vi forvalte med omhu. Vi skal forøke våre evner ved å gjøre best mulig nytte av de talentene vi har fått, slik at vi når han kommer igjen, kan betale tilbake med renter det som er hans. — Review and Herald, 13. juni 1907. UD 273.4
Å ta bilder om og om igjen.— De unge har hjertene sine fulle av kjærlighet til seg selv. De åpenbarer dette gjennom sin lyst til å se sine egne ansikter som er fotografert av foto-grafen. Og de er ikke fornøyd med å bli fotografert én gang. Nei, om og om igjen sitter de foran kameraet, og hver gang håper de at dette vil bli bedre enn det forrige, og at de vil bli vakrere enn sist. På denne måten sløser de bort sin Herres penger, og hva blir vunnet? — Testimonies I, side 500. UD 273.5