Go to full page →

ARBEIDETS VERDIGHET UD 183

Det var Guds mening at hardt arbeid skulle dempe det onde som kom inn i verden ved menneskets ulydighet. Satans fristelser kan bli gjort kraftløse, og det ondes tidevann kan bli stanset ved hjelp av hardt arbeid. Og selv om arbeid fører angst, bekymring og smerte med seg, er det likevel en kilde til glede og utvikling og en beskyttelse mot fristelse. De krav arbeidet setter til oss, begrenser selvtilfredsstillelse og fremmer flid, renhet og fasthet. På den måten blir det en del av Guds store plan for å reise oss opp etter fallet. UD 183.1

Kroppsarbeid i motsetning til lek.— Folk flest mener at kroppsarbeid er nedverdigende, samtidig som de tar del i cricket, baseball eller boksing uten å mene at det er nedver-digende. Satan fryder seg når han ser mennesker bruke sine fysiske og mentale krefter på slikt som ikke er oppdragende, som ikke er nyttig, som ikke hjelper dem til å være til vel-signelse for dem som trenger deres hjelp. Mens de unge blir eksperter i lekser som ikke har noen virkelig verdi for dem eller andre, leker Satan med deres liv og tar fra dem de talentene som Gud har gitt dem, og gir dem i stedet sine egne onde egenskaper. Han anstrenger seg for å få mennesker til å ringeakte Gud. Han forsøker å oppta og fylle sinnet så full-stendig at det ikke blir noen plass for Gud. Han vil ikke at folk skal vite noe om deres Skaper, og han er godt fornøyd dersom han kan få i stand leker og skuespill som vil forvirre de unges sanser så mye at de kommer til å glemme Gud og himmelen. UD 183.2

Et av de sikreste forsvar mot det onde er å være opptatt med noe nyttig, for lediggang er en av de største forbannelsene som finnes. Laster, forbrytelse og fattigdom følger i dens spor. De som alltid er opptatt, og som går til sine daglige gjøremål med glede, er nyttige medlemmer i samfunnet. Når de trofast utfører de ulike pliktene som kommer på deres vei, gjør de sitt liv til en velsignelse for seg selv og for andre. Flittig arbeid redder mange fra de snarene som den onde leg-ger for de lediges føtter. UD 183.3

En stillestående dam begynner snart å stinke, men en ren-nende bekk sprer sunnhet og glede hvor den går. Den første er symbol på den dovne, den andre er symbol på den flittige. . . . UD 184.1

Kristi eksempel.— Den arbeidets sti som jordens beboere må gå på, kan være tung og bekymringsfull, men den er beæret med Frelserens fotspor. Den som følger etter på denne hellige veien, er trygg. Helt fra sine tidligste år levde han et liv fylt med hardt arbeid. Han tilbrakte storparten av sin ungdom i tømmermannsverkstedet i Nasaret. I en vanlig arbeiders drakt vandret livets Herre til og fra sitt beskjedne arbeid gjennom gatene i den vesle byen der han bodde. Tjenende engler var med ham der han uten å få noen ære gikk sammen med bønder og arbeidere som ikke visste hvem han var. . .. UD 184.2

Ærlig arbeid er et sunt styrkemiddel for menneskeslekten. Det gjør den svake sterk, den fattige rik og den ulykkelige glad. Satan ligger i bakhold og er klar til å ødelegge dem som i sin fritid gir ham anledning til å komme til dem i en eller annen tiltrekkende forkledning. Aldri har han så mye hell med seg som når han kommer til mennesker i deres ledige timer. UD 184.3

Lærdommen om tilfredsstillende flid.— En av de største onder som velstand har ført med seg, er den alminnelige forestillingen om at arbeid er nedverdigende. Profeten Esekiel sier: «Se, dette er Sodomas, din søsters misgjerning: overmot, overflod av brød og stor lediggang hadde hun og hennes døtre; men den elendige og fattige hjalp hun ikke.” Esek. 16, 49, eng. overs. Her får vi fremstilt de fryktelige følgene av lediggang. Den svekker sinnet, fornedrer sjelen og fordreier forstanden. Det er den arbeidende mann og kvinne som ser det store og gode i livet, og som er villig til å bære livets ansvar med tro og håp. UD 184.4

Mange av Kristi etterfølgere har ennå igjen å lære den viktige lærdommen: å vise tilfredsstillende flid i livets plikter. Det kreves mer nåde og en fastere karakter for å arbeide for Gud som mekaniker, kjøpmann, advokat eller bonde som vil ta kristendommens forskrifter med seg inn i livets daglige gjøremål, enn det kreves for å arbeide som en anerkjent misjonær. Det kreves en sterk åndelig kraft til å ta religionen med seg inn på verkstedet eller på kontoret, helliggjøre alle enkelthetene i hverdagslivet og bringe enhver handling i overensstemmelse med Guds ord. Men det er det Herren krever. UD 185.1

Apostelen Paulus betraktet dovenskap som synd. Han lærte seg fullt ut å lage telt, og på samme tid som han reiste rundt og prekte, arbeidet han ofte i dette håndverket for å underholde seg selv og andre. Paulus anså ikke den tiden han brukte på denne måten, som tapt. I sitt arbeid kom apostelen i kontakt med en klasse mennesker som han ikke kunne ha nådd på annen måte. Han viste vennene sine at det er en gave fra Gud å være flink med hendene. Han lærte dem at Gud skal bli æret også i hverdagslivets strev. De slitte hendene hans forringet ikke på noen måte kraften i de inderlige appellene han ga som en kristen forkynner. UD 185.2

Gud ønsker at alle skal være arbeidere. Det dyret som sliter med sin byrde, svarer mer til hensikten med at det ble skapt enn hva det dovne mennesket gjør. Gud arbeider hele tiden. Englene er arbeidere, for de er Guds tjenere blant menneskebarna. De som ser frem til å bli belønnet med et liv i uvirksomhet i himmelen, kommer til å bli skuffet, for i himmelen er det ingen plass for dovenskap. Men det er blitt lovt hvile til dem som strever og har tungt å bære. Det er den trofaste tjeneren som vil bli ønsket velkommen fra sitt arbeid og inn til sin Herres glede. Han vil ta av seg rustningen sin med glede, og han vil glemme kampens uro når han får den hvilen som er gjort i stand for dem som seirer ved hjelp av Kristi kors. — Counsels to Teachers, Parents, and Students, side 274—280. UD 185.3