Det er mange som har gode evner og en god forståelse av Skriften, men hvis dugelighet i høy grad hemmes av deres mangelfulle arbeidsmetoder. Noen av dem som utfører en gjerning til sjelers frelse, oppnår ikke de beste resultater fordi de ikke er grundige i utføringen av det arbeid som de begynte på med så megen begeistring. Andre klynger seg hårdnakket til forutfattede forestillinger og gjør disse framtredende, hvilket har til følge at de ikke avpasser sin undervisning etter folkets virkelige trang. Mange innser ikke nødvendigheten av å lempe seg etter omstendighetene og å møte menneskene der de står. De setter seg ikke inn i deres stilling som de ønsker å hjelpe til å oppnå det bibelske kristendomsidealet. For noen mislykkes arbeidet fordi de stoler på argumentenes styrke alene og ikke roper alvorlig til Gud om at hans visdom må lede dem og hans nåde hellige deres bestrebelser. ET 282.1
Predikantene bør være forsiktige så de ikke venter for meget av dem som ennå famler i villfarelse og mørke. De bør utføre sitt arbeid godt og stole på at Gud vil la spørrende sjeler erfare Den Hellige Ånds hemmelighetsfulle, livgivende innflytelse, i bevisstheten om at uten dette vil deres gjerning mislykkes. I behandlingen av sjeler må de vise tålmodighet og klokskap og ha i erindring hvor mangeartede de omstendigheter er som har utviklet slike forskjellige trekk hos de enkelte. De bør også våke strengt over seg selv så ikke jeg’et får overtaket og Jesus lates ute av betraktning. ET 282.2
Noen predikanter gjør ikke framgang fordi de ikke skjen-ker gjerningen sin udelte interesse når så overmåte meget avhenger av iherdig, vel planlagt arbeid. De er ikke tro arbeidere; de forfølger ikke sin gjerning utenfor prekestolen. De viker tilbake for den plikt å skulle gå fra hjem til hjem og virke på en klok måte i familiekretsen. De trenger til å utvikle den sjeldne kristelige høfligheten som ville gjøre dem vennlige og hensynsfulle overfor de sjeler som står under deres omsorg, og lede dem til å arbeide for disse med sant alvor og tro og til å undervise dem om livets vei. ET 282.3
* * * * *
Blant predikantene er det menn som gjør tilsynelatende framgang ved å beherske menneskers sinn ved hjelp av en menneskelig innflytelse. De påvirker følelsene etter behag og får sine tilhørere til å gråte og noen øyeblikk deretter til å le. Under en virksomhet av denne art ledes mange til å bekjenne Kristus på grunnlag av innskytelse, og man mener at det pågår en vidunderlig vekkelse; men når prøven kommer, viser det seg at arbeidet ikke er holdbart. Følelser settes i bevegelse, og mange rives med av den bølge som tilsynelatende bærer mot himmelen; men i fristelsens sterke strøm flyter de hurtig tilbake som drivtømmer. Arbeideren bedrar seg selv, og han vill-leder sine tilhørere. ET 283.1
* * * * *
Predikanter bør være varsomme så de ikke hindrer Guds forsett med sine egne planer. Mange står i fare for å inn-skrenke Guds verk og for å begrense sin virksomhet til visse plasser og ikke utvikle en særskilt interesse for saken i alle dens forskjellige avdelinger. ET 283.2
Det er noen som lar sine tanker dreie seg omkring ett enkelt emne til fortrengning av andre som kan være like vik-tige. De er ensidige. All deres styrke samler seg om det ene emnet som i øyeblikket opptar deres sinn. Dette ene yndlingsemne utgjør det punkt som deres tanker og samtaler beveger seg omkring. Enhver annen betraktning tapes av syne. Alt som har noen forbindelse med dette emne, gripes med begjærlighet og dveles ved i en slik utstrekning at andre blir trette av å følge dem. ET 283.3
* * * * *
Noen predikanter begår den feil å mene at framgang av-henger av at man kan trekke store forsamlinger ved å stille noe til skue og så forkynne sannheten på en dramatisk måte. Dette er å gjøre bruk av alminnelig ild istedenfor den hellige ild som Gud har tent. Herren blir ikke æret ved en slik virkemåte. Det er ikke ved overraskende bekjentgjørelser og kostbare oppvisninger hans verk skal føres til avslutning, men ved at man følger Kristi metode. “Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.” Sak. 4, 6. Det er den nakne sannhet som lik et skarpt, tveegget sverd skjærer til begge sider og vekker dem som er død i overtredelser og synder, opp til åndelig liv. Menneskene vil oppdage evangeliet når det bringes til dem på en måte som svarer til Guds hensikt. ET 283.4