Jeg er blitt spurt om det ikke er en feil å forflytte formannen i en lokal konferens til et nytt virkefelt når mange av dem som for nærværende står under hans oppsyn, er uvillige til å slippe ham. ET 310.5
Det har behaget Herren å gi meg lys angående dette spørs-mål. Det er blitt vist meg at predikanter ikke skulle holdes på det samme sted år etter år, og heller ikke bør den samme mann ha ledelsen av en konferens i lang tid. En omskifting av evner er godt for våre konferenser og menigheter. ET 310.6
Predikanter har somme tider følt seg uvillige til å skifte arbeidsfelt; men hvis de forsto alle de grunner som taler for forandringer, så ville de ikke stille seg uvillige. Noen har bedt om å få bli et år til på det samme sted, og ofte er anmodningen blitt imøtekommet. De har gjort gjeldende at de hadde planer om å utføre et større arbeid enn hittil. Men ved årets utløp var stillingen dårligere enn før. Hvis en predikant har vært utro i sin gjerning, er det ikke sannsynlig at han vil bøte på mangelen ved å bli hvor han er. Menighetene blir vant til denne ene manns ledelse og mener at de må holde seg til ham istedenfor til Gud. Hans idéer og planer øver en beherskende makt i konferensen. ET 311.1
Folket innser kanskje at hans skjønn ikke er riktig, og på grunn herav opplæres de til å nære ringe tanker om forkynnerstillingen. Hvis de ville se hen til Gud og forlate seg på himmelsk visdom, ville de etter hvert tilegne seg en erfaring av den største verdi og ville selv, i mange henseender i det minste, bli i stand til å avhjelpe hva som mangler hos ham som er hjordens tilsynsmann. Men altfor ofte lar man sakene drive og skjøtte seg selv idet man holder formannen ansvarlig for tilstanden i konferensens menigheter, mens menighetsmedlemmene slår seg til ro, likegyldige og lunkne og uten å foreta seg noe for å få tingene brakt i orden. ET 311.2
Formannen innser kanskje ikke viktigheten av å hellige seg selv forat andre kan bli helliget. Han er kan hende en utro vekter, som preker for å behage folket. Mange er sterke i visse karaktertrekk, mens de er svake og mangelfulle i andre. Som følge derav viser det seg en mangel på dyktighet i enkelte deler av virksomheten. Hvis den samme mann skulle fortsette som formann i en konferens år etter år, så ville hans mangler komme til å gå igjen i de menigheter hvor han virker. Men den ene arbeider er kan hende sterk hvor hans bror er svak, og ved en omskifting av arbeidsfelter kan den ene således i noen grad oppveie en annens mangler. ET 311.3
Dersom alle helliget seg fullstendig til Gud, ville disse utpregede ufullkommenheter i karakteren ikke forekomme; men ettersom arbeiderne ikke når opp til det guddommelige ideal siden de innfletter selvet i all sin gjerning, så er det best både for dem og for menigheten at det gjøres hyppige forandringer. Og på den andre siden: dersom en arbeider er åndelig sterk, så er han ved Kristi nåde en velsignelse for menighetene, og hans arbeid er påkrevd i forskjellige konferenser. ET 311.4
* * * * *
Vi lever i tider da det er særskilt fare for fiender utefra og innefra, og Gud vil at dere skal være våkne for alt som angår deres særskilte gjerning. Dere behøver ikke å forsøke å utrette noe uten særskilt hjelp fra vår himmelske Fader. Han venter på at dere skal påkalle ham, forat han må kunne si: “Her er jeg.” Han sier at dersom dere vil søke, så vil han la seg finne; hans styrke, hans nåde og hans rettferdighet vil bli gitt til den ydmyke og botferdige som søker ham av hele sitt hjerte. ET 312.1