I hver menighet bør det gjøres alvorlige anstrengelser for å legge vekk ond tale og en kritisk ånd, for disse hører med blant de synder som fører til de største onder i menigheten. Strenghet og kritikk må irettesettes og betraktes som Satans gjerninger. Gjensidig kjærlighet og tillit bør oppmuntres og styrkes hos medlemmene i menigheten. La alle i gudsfrykt og med kjærlighet til brødrene lukke ørene for sladder og kritikk. Vis baktaleren til hva Guds Ord lærer. By ham å lyde Skriften og legge sine klagemål direkte fram for den som han mener har gjort urett. En slik forent handling ville bringe en flom av lys inn i menigheten og lukke døren igjen for en flom av ondt. På den måten ville Gud bli æret og mange sjeler bli frelst. VM2 204.2
Den formaning det sanndru vitne gir menigheten i Sardes, er: “Du har navn av at du lever, og du er død. Bli våken, og styrk det annet, som var på vei til å dø! for jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne for min Gud. Kom derfor i hu hvorledes du har lært og hørt, og ta vare på det og omvend deg!” Åp. 3, 1-3. Den synd som denne menigheten særlig blir anklaget for, er at den ikke har styrket det som er tilbake, det som var på vei til å dø. Kan denne advarselen brukes på oss? La oss hver enkelt ransake våre hjerter i lyset av Guds Ord, og la det være vår første oppgave å bringe våre hjerter i orden ved Kristi hjelp. VM2 204.3