La Vitnesbyrdene bli dømt etter fruktene. Hva er ånden i deres lære? Hvordan har følgen av deres innflytelse vært? Alle som ønsker det, kan få kjennskap til fruktene av disse syner. I 17 år**Skrevet i 1862. har det behaget Gud å la dem overleve og bli styrket under motstanden fra Satans makter og under innflytelsen av menneskelige redskaper, som har støttet Satan i hans gjerning. VM2 231.3
Enten underviser Gud sin menighet, irettesetter den for dens synder og styrker dens tro, eller også gjør han det ikke. Dette verk er av Gud eller også er det ikke av Gud. Gud gjør ikke noe i samarbeid med Satan. Min gjerning bærer enten Guds stempel eller fiendens stempel. Det finnes ingen todelt virksomhet i denne sak. Enten stammer Vitnesbyrdene fra Guds Ånd eller fra djevelen. VM2 231.4
Etter hvert som Herren har åpenbart seg gjennom Profetiens Ånd, er fortiden, nutiden og fremtiden blitt rullet opp for meg. Ansikter som jeg aldri har sett, ble stilt fram for meg, og flere år senere kjente jeg dem igjen når jeg fikk se dem. Jeg er blitt vekket opp av søvnen med en levende forståelse av emner som tidligere ble fremstilt for mitt sinn. Jeg har ved midnattstider skrevet brev som har gått tvers over kontinentet og er kommet fram i en krisestund. På den måten er Guds sak spart for store ulykker. Det har vært min oppgave i mange år. En makt har drevet meg til å irettesette og straffe synder som jeg ikke hadde tenkt på. Er dette arbeid i de siste 36 år*Skrevet i 1882. fra det høye eller fra det dype? VM2 232.1
Kristus advarte sine disipler med disse ord: “Vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver! Av deres frukter skal I kjenne dem: Kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler? Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter. Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.” Matt. 7, 15-20. Her er en prøvesten som alle kan gjøre bruk av hvis de vil. De som virkelig ønsker å kjenne sannheten, kan finne tilstrekkelig bevis for sin tro. VM2 232.2