Den som tar fatt på kolportørarbeidet slik som han bør, må være både lærer og elev. På samme tid som han søker å undervise andre, må han selv lære å gjøre en evangelists arbeid. Når kolportørene går ut på feltet med ydmyke hjerter, fulle av alvorlig aktivitet, kommer de til å få mange anledninger til å tale et ord i rette tid til sjeler som holder på å dø av motløshet. Når de har arbeidet med disse trengende, vil de kunne si: “I var fordum mørke, men nå er I lys i Herren.” Ef. 5, 8. Når de ser andres syndige liv, kan de si: “Således var det med somme av eder; men I har latt eder avtvette, I er blitt helliget, VM2 439.6
I er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd.” 1 Kor. 6, 11. VM2 440.1
De som arbeider for Gud, kommer til å oppleve motløshet. Men løftet hører dem alltid til: “Se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende.” Matt. 28, 20. Gud vil gi den mest underfulle erfaring til dem som vil si: “Jeg tror på ditt løfte. Jeg vil ikke bli trett, og heller ikke motløs.” VM2 440.2