Det følsomme, mottagelige sinn hos de unge danner seg en mening om Guds tjeneres arbeid på grunnlag av den måte deres foreldre behandler saken på. Mange familieoverhoder gjør gudstjenesten til gjenstand for kritikk i hjemmet. De er enige i noen få ting og fordømmer andre. På den måten kritiserer de Guds budskap til menneskene, drar det i tvil og gjør det til et emne for lettsindig omtale. Hvilket inntrykk disse skjødesløse, uærbødige bemerkninger gjør på de unge, vil bare himmelens bøker kunne åpenbare. Barna ser og forstår disse ting langt hurtigere enn foreldrene er tilbøyelige til å mene. Deres moralske begreper får en feilaktig retning som tiden aldri helt vil kunne forandre. Foreldrene sørger over barnas harde hjerter og over hvor vanskelig det er å vekke deres sans til å etterkomme Guds krav. VM2 163.1
Men med ufeilbar penn skildrer de himmelske bøker den sanne årsak. Foreldrene var uomvendte. De var ikke i samklang med himmelen eller med himmelens arbeid. Deres lave, hverdagslige begreper om forkynnergjerningens hellighet og om Guds helligdom ble innbefattet i deres barns oppdragelse. Det er et stort spørsmål om noen som i årevis har vært under påvirkning av denne ødeleggende innflytelsen i oppdragelsen i hjemmet, noen gang vil kunne komme til å eie en ærbødighet og høyaktelse for Guds tjenere og for de redskaper Gud har bestemt til sjelers frelse. Disse tingene bør omtales med ærbødighet, med sømmelige ord og med en fin følelse for at dere må gjøre det åpenbart for alle dere kommer i berøring med, at dere betrakter budskapet fra Guds tjenere som et budskap til dere fra Gud selv. VM2 163.2
Foreldre, vær forsiktige med hvilket eksempel og hvilke begreper dere gir deres barn. Barnas sinn er påvirkelig og lett mottagelig for inntrykk. Skulle den som taler ved gudstjenesten i helligdommen, ha noen feil, så nevn dem absolutt ikke. Snakk bare om det gode arbeidet han gjør, om de gode tanker han har fremholdt og som dere bør gi akt på som noe som kommer gjennom Guds redskap. Det er lett å forstå hvorfor forkynnelsen av Ordet gjør så lite inntrykk på barna og hvorfor de har så liten ærbødighet for Guds hus. Deres oppdragelse har vært mangelfull i denne retning. Deres foreldre trenger til daglig samfunn med Gud. Deres egne begreper må renses og foredles. Deres leper må bli berørt med en brennende glo fra alteret. Da vil deres vaner og handlinger i hjemmet gjøre et godt inntrykk på barnas sinn og karakter, og kristendomsidealet vil bli høynet. Slike foreldre kan utføre en stor gjerning for Gud. De får mindre verdslighet, mindre sanselighet og mer dannelse og troskap i hjemmet. Livet blir da preget av et alvor som de neppe har kunnet tenke seg. Ikke noe som angår prekenen og gudstjenesten, vil bli betraktet som dagligdags. VM2 163.3