På ett punkt må man være på vakt, og det er når det gjelder personlig uavhengighet. Som soldater i Kristi hær bør vi vise enighet i de forskjellige avdelinger av virksomheten. Ingen har rett til å gå i gang på eget ansvar og i våre blader komme fram med idéer angående bibelske lærdommer, når man vet at andre iblant oss har forskjellige meninger om emnet og at det vil skape strid. Dette har førstedagsadventistene gjort. Enhver har fulgt sitt eget selvstendige skjønn og søkt å holde fram originale idéer inntil det ikke er noen enighet i handling blant dem, om det ikke da skulle være i motstanden mot syvendedagsadventistene. Vi bør ikke følge deres eksempel. Hver arbeider bør handle med henblikk på de andre. Jesu Kristi etterfølgere vil ikke handle uavhengig av hverandre. Vår styrke må være i Gud, og den må vi gjøre bruk av forat den må kunne utnyttes til edel, samlet handling. Den må ikke ødsles bort med meningsløse foretak. VM2 168.1
I enighet er det styrke. Det bør være enighet mellom våre forlag og våre andre institusjoner. Dersom denne enigheten var til stede, ville de være en kraft. Ingen strid eller uoverensstemmelse bør forekomme blant arbeiderne. Verket er ett og blir ledet av en guddommelig fører. Tilfeldige og rykkvise anstrengelser har gjort stor skade. Hvor energiske vi énn måtte være, har de liten verdi, for reaksjonen vil ganske sikkert komme. Vi må utvikle en fast iherdighet og stadig søke å få vite Guds vilje og så handle i overensstemmelse med den. VM2 168.2