Et langt større arbeid er blitt pålagt de enkelte medlemmer i menigheten enn de selv forestiller seg. De har ikke øynene åpne for Guds krav. Tiden er kommet da man bør tenke ut hvert middel som kan hjelpe til å berede et folk til å bestå på Guds dag. Vi må være lys våkne og ikke være villige til å la dyrebare anledninger gå fra oss uten å akte på dem. Vi må gjøre alt som er mulig for oss å gjøre, for å lede sjeler til å elske Gud og holde hans bud. Jesus krever dette av dem som kjenner sannheten. Er hans krav urimelig? Er ikke Kristi liv vårt eksempel? Skylder vi ikke Frelseren en kjærlighetsgjeld, et alvorlig, uegennyttig arbeid til frelse for dem som han ga sitt liv for? VFM3 195.1
Mange av medlemmene i våre store menigheter gjør nesten ingenting. De kunne utføre et godt arbeid hvis de i stedet for å klumpe seg sammen ville spre seg til steder der sannheten ennå ikke har trengt inn. Trær trives ikke når de blir plantet for tett sammen. Gartneren tynner dem ut så de kan få plass til å vokse og ikke bli forkrøplet og syke. Den samme regelen ville ha god virkning i de store menighetene våre. Mange av medlemmene holder på å lide en åndelig død på grunn av mangel på slikt arbeid. De blir syke og udyktige. Hvis de ble plantet om, ville de få plass til å vokse seg sterke og kraftige. VFM3 195.2