Dersom menigheten, som nå holder på å bli gjennomsyret av sitt eget frafall, ikke gjør bot og omvender seg, kommer den til å ete frukten av sine egne gjerninger inntil den får avsky for seg selv. Når den setter seg opp mot det onde og velger det gode, når den søker Gud i all ydmyghet og når opp til sitt høye kall i Kristus, slik at den står på den evige sannhets grunn og i tro griper de dyder som er beredt for den, vil den bli legt. Den vil tre fram i den enfoldighet og renhet som Gud gir den, den vil bli befridd fra jordiske forviklinger og vise at sannheten virkelig har gjort den fri. Da vil dens medlemmer i sannhet være Guds utvalte, de vil være hans representanter. VFM3 200.4
Tiden er kommet da en grundig reformasjon bør finne sted. Når denne reformasjonen begynner, vil bønnens ånd besjele enhver troende og drive splidens og stridens ånd bort fra menigheten. De som ikke har levd i kristelig samfunn, vil komme nær hverandre. Ett medlem som arbeider i den riktige retning, kommer til å få andre medlemmer til å slutte seg til ham i bønn om at den Hellige Ånd må bli åpenbart. Det blir ingen forvirring, for alle vil arbeide i samsvar med åndens vilje. De skranker som skiller den ene troende fra den andre, kommer til å bli brutt ned, og Guds tjenere vil tale det samme. Herren vil samarbeide med sine tjenere. Alle vil med forstand be den bønnen som Kristus lærte sine tjenere: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» Matt. 6, 10. VFM3 201.1