Guds henders gjerning i naturen er ikke Gud selv i naturen. Tingene ute i naturen er et uttrykk for Guds karakter. Av dem kan vi forstå hans kjærlighet, hans makt og hans herlighet, men vi skal ikke betrakte naturen som Gud. Menneskers kunst og dyktighet kan frembringe meget vakkert, ting som gleder øyet, og disse tingene gir oss et innblikk i utøverens tanker. Men den gjenstanden som er brakt fram, er ikke frembringeren selv. Det er ikke verket, men arbeideren som fortjener ære. Mens naturen således er et uttrykk for Guds tanke, er det likevel ikke naturen, men naturens Gud som skal opphøyes. . . . VFM3 206.2