Selv blant pedagoger og statsmenn er det ikke mange som forstår årsakene som ligger til grunn for de nåværende tilstander i menneskesamfunnene. De som holder statens tømmer, er ikke i stand til å løse det problemet som har sin årsak i moralsk fordervelse, fattigdom, nød og tiltagende forbrytelse. De kjemper forgjeves for å bringe de økonomiske forhold på en tryggere basis. Hvis menneskene vil gi mer akt på den undervisning de finner i Guds Ord, kunne de finne løsning på de problemer som besværer dem. VFM3 223.1
Skriften skildrer tilstanden i verden like før Kristi annet komme. Om de menn som ved utplyndring og utsugelse hoper seg opp store rikdommer, står det skrevet: «I har samlet skatter i de siste dager! Se, den lønn I har forholdt arbeiderne som har skåret eders akrer, den skriker, og høstfolkenes rop er kommet inn for den Herre Sebaots ører. I har levd i vellevnet på jorden og etter eders lyster; I har gjødd eders hjerter på slaktedagen! I har domfelt og drept den rettferdige; ingen gjør motstand mot eder.» Jak. 5, 3—6. VFM3 223.2
Men hvem lytter til advarslene fra tidenes tegn som hurtig blir oppfylt? Hvilket inntrykk gjør de på de verdslige? Hvilken forandring viser seg i livet hos disse mennesker? Ikke mer enn man så i folkets innstilling på Noahs tid. De som levde på syndflodens tid, var så opptatt av verdslige sysler og forlystelser at de «visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle». Matt. 24, 39. De hadde advarsler sendt fra himmelen, men de nektet å høre. Og i dag haster verden fram mot evig ødeleggelse uten å ta det minste hensyn til Guds advarende stemme. VFM3 223.3