I nattens syner ble en meget inntrykksfull scene stilt fram for meg. Jeg så en veldig ildkule falle ned mellom noen prektige bygninger og gjorde at de øyeblikkelig ble ødelagt. Jeg hørte en si: «Vi visste at straffedommer skulle komme over jorden, men vi visste ikke at de ville komme så snart.» Andre sa med fryktsomme stemmer: «Så, dere visste det! Hvorfor fortalte dere oss det ikke? Vi visste det ikke. » Fra alle kanter ble hørt lignende irettesettende uttalelser. VFM3 233.1
Jeg våknet meget fortvilet. Jeg falt igjen i søvn og syntes at jeg var i en stor forsamling. En som hadde myndighet, talte til de tilstedeværende og viste dem et stort verdenskart. Han sa at kartet skildret Guds vingård som skulle dyrkes opp. Når lyset fra himmelen skinte på noen, skulle de sende lyset ut til andre. Lyset skulle bli tent på mange steder, og av disse lysene skulle igjen andre lys bli tent. VFM3 233.2
Disse ordene ble gjentatt: «I er jordens salt; men når saltet mister sin kraft, hva skal det så saltes med? Det duer ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tredes ned av menneskene. I er verdens lys; en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules; en tenner heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken; så skinner det for alle i huset. La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen! » Matt. 5, 13—16. VFM3 233.3
Jeg så glimt av lys skinne fra steder og landsbyer, fra de høye og de lave steder på jorden. Folk var lydige mot Guds ord, og som følge av dette var det minnesmerker for ham i hver by og landsby. Hans sannhet ble forkynt overalt i verden. VFM3 233.4
Så ble dette kartet tatt vekk, og et annet ble satt opp i stedet. På dette kartet skinte det lys bare på noen få steder. Resten av verden var i mørke, bare med et glimt av lys hist og her. Vår Lærer sa: «Dette mørket er følgen av at menneskene følger sin egen fremgangsmåte. De har næret nedarvede og tilegnede tilbøyeligheter til det onde. De har gjort tvil og kritikk og anklage til sine viktigste sysler i livet. Deres hjerter er ikke slik som de burde være for Gud. De har gjemt sitt lys under en skjeppe. VFM3 233.5
Hvis enhver Kristi stridsmann hadde gjort sin plikt, og hvis alle vektere på Sions murer hadde gitt basunen en tydelig lyd, ville verden allerede ha hørt advarselsbudskapet. Men arbeidet ligger flere år baketter. Mens menneskene har sovet, har Satan overlistet oss. VFM3 234.1
Vi ma sette vår lit til Gud og gå trøstig fram og i ydmyk tillit til ham gjøre vår uegennyttige gjerning, overlate oss selv og vår nutid og fremtid til hans vise forsyn og holde den tilliten vi hadde i begynnelsen, urokkelig fast til det siste. Vi må huske på at det ikke er på grunn av vår verdighet vi har tatt imot himmelens velsignelser, men på grunn av Kristi verdighet og fordi vi ved troen på ham tar imot Guds rike nåde. VFM3 234.2