La oss begynne å arbeide for dem som ennå ikke har fått lyset. «Meg er gitt all makt i himmel og på jord, » uttaler Frelseren, «og se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende! » Matt. 28, 18. 20. Det vi behøver, er en levende tro, tro til over Josefs opprevne grav å forkynne at vi har en levende Frelser, en Frelser som vil gå foran oss og som vil arbeide sammen med oss. Gud vil utføre arbeidet dersom vi vil skaffe ham redskapene. Det trenges meget mer bønn blant oss, og meget mindre vantro. Vi trenger til å løfte banneret høyere og atter høyere for folket. Vi bør huske på at Kristus alltid er ved vår høyre hånd når vi forkynner frihet for de fangne og deler livets brød ut til sultne sjeler. Når vi stadig har det klart for oss hvor nødvendig og viktig vårt arbeid er, vil Guds frelse bli åpenbart på en underfull måte. VFM3 265.4
Må Gud hjelpe oss til å ta rustningen på og til å arbeide som om vi mente det alvorlig, som om menneskenes sjeler var verd å frelse. La oss søke en ny omvendelse. Vi trenger Guds Ånds nærvær blant oss slik at våre hjerter må bli milde og en bitter ånd ikke kommer inn i vårt arbeid. Min bønn er at den Hellige Ånd fullt ut må ta våre hjerter i eie. La oss oppføre oss som Guds barn som søker ham om råd og er beredt til å gjennomføre hans planer hvor som helst de blir lagt fram. Gud vil bli herliggjort ved et slikt folk, og de som er vitne til vår nidkjærhet, vil si: Amen, ja, amen. VFM3 266.1
«Våkn opp, våkn opp, ikle deg din styrke, Sion! Kle deg i ditt høytidsskrud, Jerusalem, du hellige stad! . . . Hvor fagre er på fjellene dens føtter som kommer med gledesbud, som forkynner fred, som bærer godt budskap, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud er blitt konge! Hør! Dine vektere oppløfter sin røst, de jubler alle sammen. For like for sine øyne ser de at Herren vender tilbake til Sion. VFM3 266.2
Bryt ut og juble alle sammen, I Jerusalems ruiner! For Herren trøster sitt folk, han gjenløser Jerusalem. Herren avdekker sin hellige arm for alle folkenes øyne, og alle jordens ender får se vår Guds frelse. » Es. 52, 1—10. VFM3 266.3
* * * * *
Setter dere så stor pris på det offer som ble gjort på Golgata at dere er villige til å la alle andre interesser være underordnet den oppgaven å frelse sjeler? Det samme ivrige ønske om å redde syndere som preget Frelserens liv, vil prege hans sanne etterfølgeres liv. En kristen har ikke noe ønske om å leve for seg selv. Han gleder seg over å kunne vie alt han har og er, til tjeneste for Mesteren. Han blir drevet av et usigelig ønske om å vinne sjeler for Kristus. De som ikke har noe slikt ønske, burde heller nære bekymring for sin egen frelse. La dem be om tjenestens ånd. — 1902, «Testimonies», VII, side 10. VFM3 266.4
* * * * *
Dersom de kristne ville arbeide i fellesskap og gå fram som én, under ledelse av én makt, for å fullføre én hensikt, ville de kunne ryste verden. VFM3 266.5