«I er mine vitner, sier Herren,» «til å utrope frihet for de fangne og løslatelse for de bundne, til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud.» VFM3 112.1
Vår forlagsvirksomhet ble grunnlagt på Guds anvisning og under hans særskilte tilsyn. Den var bestemt på å tjene et særskilt formål. Syvendedags adventistene er blitt utvalt av Gud som et særskilt folk, skilt fra verden. Med sannhetens store meisel har han hugget dem ut av verdens stenbrudd og brakt dem i forbindelse med ham. Han har gjort dem til sine representanter og kalt dem til å være sendebud for ham i den avsluttende frelsergjerning. Den rikeste sannhet som noen gang ble betrodd dødelige mennesker, de høytideligste og frykteligste advarsler Gud noen gang har sendt til jorden, er blitt overlatt til dem forat de skulle bringe dem videre til verden. Og i arbeidet med å fullføre dette verk skal våre forlag være blant de mest virksomme redskaper. VFM3 112.2
Disse institusjoner skal stå som vitner for Gud, som lærere til rettferdighet for folket. Fra dem skal sannhet gå ut liksom en lampe som lyser. Som et stort lys i et fyrtårn på en farlig kyst skal de stadig sende stråler av lys ut i verdens mørke for å advare menneskene om de farer som truer dem med undergang. VFM3 112.3
De skrifter som blir sendt ut fra våre trykkerier, skal berede et folk til å møte Gud. Overalt i verden skal de utføre det samme arbeid som døperen Johannes utførte for jødefolket. Ved overraskende varselsbudskaper vekket Guds profet menneskene opp fra verdslig drømmeri. Gjennom ham kalte Gud det frafalne Israel til omvendelse. Ved sin måte å fremholde sannheten på avslørte han populære villfarelser. I motsetning til samtidens falske teorier trådte sannheten i hans lære fram som en evig visshet. «Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær,» var Johannes’ budskap. Matt. 3, 2. Gjennom skrifter fra våre trykkerier skal denne sannhet bringes ut i verden i dag. VFM3 112.4
Den profetien som Johannes’ misjon oppfylte, gir et omriss av vår VFM3 112.5
1902 — «Testimonies», VII, side 138—149. oppgave: «Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne.» Matt. 3, 3. Liksom Johannes beredte veien for Frelserens første komme, således skal vi berede veien for hans annet komme. Våre forlag skal opphøye kravene i Guds nedtrådte lov. Overfor verden skal de stå som reformatoriske institusjoner og vise at Guds lov danner grunnlaget for all varig reform. I klare, tydelige linjer skal de fremholde hvor nødvendig det er å lyde alle hans bud. De skal være drevet av Kristi kjærlighet og samarbeide med ham i å bygge opp de grunnvoller som har ligget øde fra slekt til slekt. De skal stå som murbrudds tilmurere, som dem som setter veier i stand, så folk kan bo i landet. (Es. 58, 12). Ved deres vitnesbyrd skal sabbaten etter det fjerde bud stå som et vitne, som et stadig minne om Gud, for å vekke oppmerksomhet og lede til undersøkelse som kan få menneskenes tanker vendt mot deres skaper. VFM3 112.6
La det aldri bli glemt at disse institusjoner skal samarbeide med de himmelske utsendinger i deres tjeneste. De hører med til de redskaper som blir fremstilt ved engelen som flyr «under det høyeste av himmelen», og som har «et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, og for hver ætt og stamme og tunge og folk», og som roper «med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! for timen for hans dom er kommet». Åp. 14, 6. 7. VFM3 113.1
Fra dem skal den fryktelige fordømmelsesdommen gå ut: «Falt, falt er Babylon, den store, som har gitt alle folk å drikke av sitt horelevnets vredes-vin.» Åp. 14, 8. VFM3 113.2
De er fremstilt ved den tredje engel som «fulgte etter dem og sa med høy røst: Dersom noen tilber dyret og dets bilde og tar merket på sin panne eller i sin hånd, da skal også han drikke av Guds vredes-vin.» Åp. 14, 9. 10. VFM3 113.3