Hvis våre kolportører er behersket av lyst til økonomisk vinning, og hvis de selger den boken de kan tjene mest penger med, og forsømmer andre som folket trenger, så vil jeg spørre: I hvilken forstand er deres arbeid en misjonsgjerning? Hvor er misjonsånden og selvoppofrelsens ånd? Den forstandige, gudfryktige kolportørs virksomhet er blitt fremstilt som likeverdig med den evangeliske forkynners arbeid. Skulle så kolportøren i høyere grad enn predikanten føle seg fri til å handle ut fra egoistiske beveggrunner? Skulle han være utro mot misjonsarbeidets prinsipper og bare selge slike bøker som er billigst og lettest selgelig, og unnlate å bringe folket de bøker som inneholder lyset, fordi han derved selv kan tjene flere penger? Hvordan kommer misjonsånden til syne på den måten? Har så ikke kolportørarbeidet opphørt å være det som det skulle være? Hva kommer det av at ingen hever sin rost for å rette på disse ting? — Manual for Canvassers, side 47. 48. KE 104.1