Når Gud velger menn og kvinner til sin tjeneste, spør han ikke om de er i besittelse av lærdom eller veltalenhet eller timelig rikdom. Han spør: «Vandrer de i en slik ydmykhet at jeg kan lære dem min vei? Kan jeg legge mine ord i deres munn? Vil de representere meg?» KE 107.1
Gud kan bruke enhver akkurat i den utstrekning som han kan la sin Ånd komme inn i sjelens tempel. Den gjerning han vil godkjenne, er den gjerning som gjenspeiler hans bilde. Som fullmaktsbevis overfor verden skal hans etterfølgere bære hans udødelige prinsippers uutslettelige kjennemerker. Testimonies, VII, side 144. KE 107.2