«… For vi er blitt gjort til et skuespill for verden, både for engler og for mennesker” (1 Kor 4,9). JK 143.1
Verden er et teater, og beboerne er skuespillere som forbereder seg til å spille sin rolle i det siste store drama. Til tross for mengden av mennesker er der ingen enhet, unntatt der man slutter seg sammen for å realisere egoistiske planer. Gud er tilskuer. Hans planer med sine opprørske undersåtter vil bli gjennomført. Verden er ikke overlatt i menneskers hender, selv om Gud for en tid, tillater forvirring og kaos å herske. En underliggende kraft arbeider for å fremkalle de siste store scener i dramaet, der Satan kommer forkledd som Kristus. Han virker med all urettferdighetens forførelser for dem som slutter seg sammen i hemmelige grupper. De som gir etter for tilbøyeligheten til å forene seg i forbund, realiserer fiendens planer. Årsak og virkning vil følge hverandre. JK 143.2
Grensen for overtredelse er nesten nådd. Verden er full av uro, og en stor redsel kommer snart over menneskene. Enden er veldig nær. Vi som kjenner sannheten, må gjøre oss klar til det som snart vil bryte løs over verden, som en stor overraskelse. JK 143.3
Har vi som et folk sovnet inn? Åh, hvis bare de unge menn og kvinner på våre institusjoner, som ikke er klar til Herrens gjenkomst og uskikket til å bli medlemmer av Guds familie, kunne se tegnene i tiden. Hvilken forandring ville ikke da bli sett i dem! Jesus kaller på selvoppofrende arbeidere til å gå i Hans fotspor. Til å vandre og arbeide for Ham, og til å ta opp korset og gå dit Han leder. JK 143.4
Mange blir gjerne tilfreds med å yte Herren bagatellmessige tjenester. Kristendommen deres er kraftløs. Kristus ga seg selv for syndere. Hvilken iver etter å frelse mennesker burde ikke være i oss, når vi ser så mange omkomme i synd! Disse menneskene har blitt kjøpt for en høy pris. Bare Kristi død på korset kunne løskjøpe dem. Hver dag tar de avgjørelser som har betydning for om de får evig liv eller evig død. JK 143.5