«Så fulgte en tredje engel etter dem og sa med høy røst: Hvis noen tilber dyret og hans bilde, og tar imot hans merke på pannen eller på hånden, da skal også han selv drikke av Guds vredes vin …” (Åp 14,9-10). JK 177.1
De som har forkynt sannheten i den tredje engelens budskap har ofte blitt ansett som ulykkesprofeter. Deres profetier om at religiøs intoleranse ville ramme USA, at kirke og stat ville forenes i forfølgelse av de som holder Guds bud, har blitt bestemt avvist som grunnløst og absurd. Men ettersom spørsmålet om å pålegge helligholdelse av søndag blir hissig diskutert både her og der, kommer det som bare noen få har trodd på, nærmere. Det tredje budskapet vil da fremkalle en effekt som det aldri før kunne ha fått. JK 177.2
Troende og gudfryktige menn vil føle seg kallet til, og med hellig iver, forkynne de ordene som Gud gir dem. De vil avsløre Babylons synder. Alt vil bli avslørt. De fryktelige resultatene av å tvinge gjennom kirkens krav ved hjelp av sivile myndigheter; spiritismens inntrengning og romerkirkens hurtige, men hemmelige fremgang — vil bli avslørt. Disse høytidelige advarslene vil gjøre et dypt inntrykk på menneskene. Folket vil oppsøke sine tidligere lærere og ivrig spørre: «Er det vi har hørt sant?” Da vil prestene forkynne dem fabler og forutsi tiltalende ting for å berolige frykten og samvittigheten deres. Men mange nekter å akseptere menneskers autoritet og krever et tydelig: «Så sier Herren». Da vil de populære forkynnerne, som fariseerne på Jesu tid, bli fylt med en stor harme fordi deres autoritet dras i tvil. De vil påstå at den tredje engelens budskap kommer fra Satan, og de hisser opp folkemengden til å spotte og forfølge dem som forkynner dette budskapet. JK 177.3
Når striden sprer seg til nye slagmarker og folks oppmerksomhet ledes mot Guds lov, vil Satan for alvor bli aktiv. Kraften i budskapet vil bare føre til større harme i dem som avviser det. Presteskapet vil kjempe til det ytterste for å hindre at lyset skal skinne på deres tilhengere. Alle midler vil bli brukt for å hindre enhver diskusjon om disse viktige spørsmålene. Kirken vil til slutt be de sivile myndighetene om hjelp, og på dette punktet vil katolikker og protestanter slutte seg sammen. JK 177.4