Go to full page →

Sabbatsholdere må gå frem med visdom, Dag 169 JK 182

«Se, Jeg sender dere som sauer midt blant ulver. Derfor skal dere være kloke som slanger og enfoldige som duer» (Matt 10,16). JK 182.1

Når skikk og bruk ikke er i konflikt med Guds lov, kan dere følge denne skikken. Hvis arbeiderne ikke gjør det, vil de ikke bare hindre sitt eget arbeid, men plassere snublesteiner foran dem de søker å vinne, og som kan hindre dem i å motta sannheten. For de som er misjonærer vil den beste muligheten være å holde søndagsskole om søndagen, besøke folk, og på en enkel måte fortelle dem om Jesu kjærlighet til syndere, mens de underviser dem fra Skriften. JK 182.2

For øyeblikket er ikke søndagen en test. Men den tiden vil komme da man ikke bare forbyr arbeid på søndagen, men de vil prøve å tvinge mennesker til å arbeide på sabbaten, å gå med på å helligholde søndagen, eller tape friheten og livet. Men tiden for dette er ennå ikke kommet, for sannheten skal utførlig forkynnes som et vitnesbyrd. JK 182.3

Ifølge det lyset jeg har, skal Guds tjenere arbeide i det stille, med forkynnelsen av Bibelens store sannheter — Kristus og Ham korsfestet. Hans kjærlighet og uendelige offer som viser at grunnen til at Kristus døde, er fordi Guds lov er ugjenkallelig, uforanderlig og evig. Sabbaten skal undervises på en bestemt og resolutt måte, men vær forsiktig med hvordan dere behandler den avguden som søndagen er. Et ord til de forstandige er nok. JK 182.4

Man tar ikke dyrets merke ved å unnlate å arbeide på søndag; og hvor dette vil fremme sakens interesse, bør vi unnlate å gjøre det. Vi skal ikke ivre etter å arbeide på søndag. JK 182.5

Når de som hører og ser lyset angående sabbaten tar standpunkt for sannheten og holder Guds hellige dag, vil vanskeligheter oppstå. Det vil bli gjort energiske forsøk på å tvinge mennesker til å overtre Guds lov. Her må enhver stå fast på at de vil følge Guds lov. Hvis resultatet er motstand og forfølgelse, så la dem merke seg Kristi ord: «Når de forfølger dere i den ene byen, da flykt til en annen! …” (Matt 10,23). JK 182.6