«Og jeg så et av hodene hans, som om det var blitt dødelig såret, og hans dødelige sår ble legt. Og hele verden undret seg og fulgte etter dyret” (Åp 13,3). JK 193.1
USA vil ikke være alene om å hylle pavedømmet. Romerkirkens innflytelse i de landene som engang anerkjente dens overhøyhet, er fremdeles langt fra å være fullstendig brutt. JK 193.2
I den siste kampen vil sabbaten bli det store stridsspørsmålet i hele den kristne verden. Verdslige og religiøse ledere vil forenes i å tvinge frem helligholdelse av søndagen; og hvis moderat press ikke fører frem, vil de strengeste lover bli vedtatt. Det vil på det sterkeste bli presisert at de få som motsetter seg en kirkelig forordning og landets lover, ikke blir tolerert. Romerkirken i den gamle verden, og frafallen protestantisme i den nye, vil følge en lignende fremgangsmåte mot dem som ærer alle Guds hellige bud. JK 193.3
Den såkalte kristne verden vil bli et skuespill med store og avgjørende roller. Menn med makt vil utstede lover som tvinger samvittigheten etter pavedømmets mønster. «For alle folkeslagene har drukket av hennes horelivs vredes-vin …” (Åp 18,3). Hver nasjon vil bli involvert. JK 193.4
Den tredje engelens advarsel forkynnes med høy røst av en engel som flyr midt opp under himmelen, og det vil påkalle hele verdens oppmerksomhet. JK 193.5
I denne striden vil hele kristenheten bli delt i to grupper; de som holder Guds bud og har Jesu tro, og de som tilber dyret og dets bilde og tar dyrets merke. Selv om kirke og stat vil forene sine krefter i forsøket på å få «… alle, både små og store, rike og fattige, frie og treller …», (Åp 13,16) til å ta imot «dyrets merke”, vil Guds folk ikke ta imot det. Profeten på Patmos sier: «Og jeg så noe som lignet et hav av glass, blandet med ild. Og dem som seiret over dyret, over bildet og over hans merke og over hans navns tall, så jeg stå på glasshavet. Og de hadde Guds harper. Og de synger Moses’, Guds tjeners sang, og Lammets sang …” (Åp 15,2-3). JK 193.6