Go to full page →

Den trefoldige religiøse unionen, Dag 182 JK 195

«Og jeg så tre urene ånder som lignet frosker, komme ut av dragens munn, ut av dyrets munn og ut av den falske profetens munn. For de er demoners ånder som gjør tegn, de går ut til kongene på jorden og til hele verden, for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges store dag” (Åp 16,13-14). JK 195.1

Ved å påby en lov som, i strid med Guds lov, tvinger enhver til å følge den pavelige institusjonen, vil vår nasjon [USA] ta fullstendig avstand fra rettferdigheten. Når protestantismen strekker ut hånden over juvet for å gripe romermaktens hånd, og strekker seg over avgrunnen og håndhilser på spiritismen, vil USA under påvirkning av denne trefoldige unionen forkaste ethvert prinsipp i sin grunnlov som en protestantisk og republikansk stat. USA vil treffe forholdsregler for å fremme pavelige villfarelser og forfølgelser. Da vil vi vite at tiden er inne for Satans overnaturlige virke, og at enden er nær. JK 195.2

Ved hjelp av to store villfarelser; sjelens udødelighet og søndagens hellighet, vil Satan bedra folket. Mens den førstnevnte vil legge grunnlaget for spiritismen, vil den sistnevnte skape en tilknytning til den romerske kirken. Protestantene i USA vil bli førende i å rekke ut en hånd over avgrunnen til romerkirken og forene seg med dens spiritistiske ånd; de vil strekke seg over avgrunnen og gjøre felles sak med den romerske makten. Under innflytelse av denne trefoldige unionen, vil USA følge i fotsporene til den romerske kirken og undertrykke de troendes rettigheter. JK 195.3

Katolikker, protestanter og verdens barn vil på samme måte godta gudsfryktens skinn uten dens kraft, og de vil i denne unionen se en stor bevegelse for verdens omvendelse og innledning til det lenge ventede tusenårsriket. JK 195.4

Når vår nasjon [USA] engang på denne måten vil benekte prinsippene i dens styreform og tvinger frem en søndags-lov, vil protestantene på denne måten forene seg med papismen. Det vil ikke være noe annet enn å gi liv til tyranniet som så lenge har ventet på en mulighet til igjen å stå frem for et aktivt voldsherredømme. JK 195.5