«Herren sa til Satan: ‘Herren refse deg, Satan! Herren refse deg, Han som har utvalgt Jerusalem. Er ikke denne mannen en rykende brann som er revet ut fra ilden?’» (Sak 3,2). JK 218.1
Den siste menighet vil bli ført inn i nød og store prøvelser. De som holder Guds bud og har Jesu tro, vil føle dragen og hans hærskarers vrede. Satan regner jordens beboere som sine undersåtter. Han har fått kontroll over de frafalne kirkesamfunnene. Men så er det en liten gruppe som gjør motstand mot hans overherredømme. Hvis han kunne utslette dem fra jorden, ville seieren være fullstendig. På samme måte som han påvirket de hedenske nasjonene til å ødelegge Israel, vil han i nær fremtid opphisse de onde kreftene på jorden til å utslette Guds folk. Det vil bli krevd av alle å vise lydighet mot menneskelige påbud ved å krenke Guds lov. De som viser troskap mot Gud og plikten vil bli truet, anklaget og fordømt. «Dere skal til og med bli angitt av foreldre og brødre, av slektninger og venner …” (Luk 21,16). JK 218.2
Det eneste håpet er Guds nåde; deres eneste forsvar vil være bønn. Slik som Josva tryglet foran Engelen, slik vil den siste menigheten med sønderbrutt hjerte og oppriktig tro, trygle om tilgivelse og utfrielse ved Jesus, deres Talsmann. JK 218.3
Satan trenger inn på Guds folk med sine anklager imot dem. Han erklærer at de ved sine synder har forspilt sin guddommelige beskyttelse, og han gjør krav på retten til å ødelegge dem fordi de er syndere. JK 218.4
Selv om Kristi etterfølgere har syndet, har de ikke latt seg kontrollere av det onde. De har lagt vekk syndene sine, og i ydmyk anger har de søkt Herren, og den guddommelige Talsmannen taler deres sak. JK 218.5
Guds folk sukker og jamrer seg over de styggedommene som skjer i landet. Med tårer advarer de de gudløse imot den faren de utsetter seg for ved å ignorere den guddommelige loven, og med en ubeskrivelig sorg ydmyker de seg for Herren på vegne av deres egne overtredelser. De gudløse håner deres sorg, spotter deres alvorlige formaninger, og hånflirer til det de betegner som svakhet. Men Guds folks engstelse og ydmykhet er et umiskjennelig tegn på at de er i ferd med å gjenvinne den kraften og helligheten i karakteren som gikk tapt som en konsekvens av synden. JK 218.6
Mens Satan drev frem sine anklager; passerte hellige engler, usett, frem og tilbake og plasserte den levende Guds segl på Guds folk. JK 218.7