«Av Dine befalinger får jeg forstand. Derfor hater jeg enhver løgnens sti” (Sal 119,104). JK 238.1
Det er mange rastløse ånder som ikke vil underkaste seg disiplin, system og orden. De tror at friheten deres vil bli innskrenket hvis de oppgir sin egen vurderingsevne og underkaster seg dømmekraften til dem som har erfaring. Guds verk vil ikke ha fremgang med mindre man er villig til å underkaste seg ordnede forhold og fordrive fanatismens likegyldige, uregjerlige ånd fra møtene sine. JK 238.2
Inntrykk og følelser er ikke et sikkert bevis på at en person er ledet av Herren. Satan vil, mens det er minst ventet, skape følelser og inntrykk i sinnet. Det er ingen sikker veiledning. Enhver burde gjøre seg kjent med bevisene for vår tro. Det store emnet å studere, er hvordan kan man være en pryd for sin bekjennelse og bære frukt til Guds ære. JK 238.3
En stund trodde han (en pasient ved Battle Creek Sanatorium) at han hadde fått nytt lys. Han var meget syk og skulle snart dø. De som han forklarte sine synspunkter til, lyttet ivrig, og noen trodde at han var inspirert. For mange så resonnementet hans ut til å være feilfritt. De fortalte om hans kraftfulle formaninger fra sykeleiet. De mest vidunderlige syn passerte foran ham. Men hva var inspirasjonskilden hans? Det var morfinen han fikk for å lindre smertene. JK 238.4
Giftstoffene som finnes i mange såkalte legemidler, legger grunnen for vaner og tilbøyeligheter som ruinerer både sjel og legeme. Mange av de populære vidundermedisinene, og også noen av de medikamentene som foreskrives av leger, bidrar til å legge grunnen til avhengighet av alkohol, opium og morfin, og dette er en stor forbannelse for samfunnet. JK 238.5
Hvis velsignelsen, som de som påstår å være helliggjort har fått, leder dem til å stole på en eller annen følelse, og de hevder at det ikke er nødvendig å granske Skriftene for å få vite Guds vilje, så er den antatte velsignelsen falsk. Den leder dem som har mottatt den til å berømme sine egne vanhellige følelser og fantasier, og til å lukke ørene for hva Gud sier i sitt ord. JK 238.6