«Derfor om noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er forbi. Se, alt er blitt nytt» (2 Kor 5,17). JK 242.1
Den gamle naturen, født av blod og kjød, kan ikke arve Guds rike. Gamle manerer, nedarvede tilbøyeligheter, gamle vaner, alt dette må endres. Nåde går ikke i arv. Den nye fødselen består i å få nye motiver, ny smak og nye verdier. De som er født på ny av Den hellige ånd er blitt delaktige i guddommelig natur. Alle vaner og skikker vil vitne om deres forhold til Kristus. Når mennesker som bekjenner seg til kristendommen fastholder alle sine feil i karakter og lynne, er det da noen forskjell på deres natur og den naturen verdens borgere har? De verdsetter ikke sannheten som helliggjør og foredler. De har ikke blitt født på ny. JK 242.2
En ekte omvendelse forandrer onde nedarvede og utviklede tilbøyeligheter. Guds religion er hel ved. Den består av utallige tråder, vevd sammen med finfølelse og kyndighet. Bare visdom fra Gud kan gjøre denne veven fullkommen. Det er mange slags stoff som ser godt ut ved første øyekast, men de kan ikke bestå prøven. De tåler ikke vask. Stoffet er ikke fargebestandig. Under sommerens varme falmer det og blir borte. Stoffet tåler ikke røff behandling. JK 242.3
Slik er det med religion for mange. Når den forkvaklede karakterens islett ikke holder mål, er stoffet den er laget av, verdiløst. Forsøket med å sette en ny lapp på det gamle gjør ikke saken bedre. Det gamle tynne stoffet vil bare rive seg løs fra det nye, og etterlater riften større enn før. Det hjelper ikke å lappe. Det eneste som hjelper er å kassere det gamle antrekket og skaffe seg et helt nytt. JK 242.4
Kristi plan er den eneste riktige. Han sier: «… Se, Jeg gjør alle ting nye” (Åp 21,5). «Derfor om noen er i Kristus, er han en ny skapning …” (2 Kor 5,17). En religion av lappverk har ingen verdi for Gud. Han krever hele hjertet. JK 242.5
Jesus ga sitt liv for oss. Skal vi da ikke gi Ham våre varmeste følelser, våre helligste lengsler og beste tjeneste? JK 242.6