«Mens det ennå er dag, må Jeg gjøre Hans gjerninger som har sendt Meg. Natten kommer da ingen kan arbeide” (Joh 9,4). JK 247.1
Beseglingstiden er veldig kort, og vil snart være over. Nå, mens de fire englene holder de fire vindene, er tiden kommet for oss til å befeste vårt kall og vår tro. JK 247.2
Jeg ble vist frem til den tiden da den tredje engelens budskap avsluttes. Guds kraft hadde hvilt over Hans folk. De hadde fullført sin gjerning og var beredt til å møte prøvelsene som lå foran dem. JK 247.3
De hadde mottatt senregnet, fornyelsen fra Herrens åsyn, og det levende vitnesbyrdet hadde blitt gjenopplivet. Den siste store advarselen hadde blitt forkynt overalt. Den hadde oppildnet og forbitret jordens innbyggere som ikke ville ta imot budskapet. JK 247.4
Jeg så engler haste frem og tilbake i himmelen. En engel med skrivesaker ved sin side vendte tilbake fra jorden og rapporterte til Jesus at han hadde fullført sin gjerning. De hellige var talt og beseglet. Da så jeg Jesus kaste ned røkelseskaret. Han løftet hendene og sa med høy røst: «… Det er skjedd!” (Åp 16,17). JK 247.5
Jeg så også at mange ikke forstår hva de må være for å kunne leve for Herrens åsyn, uten en yppersteprest i helligdommen gjennom trengselstiden. De som får den levende Guds segl og er beskyttet i trengselstiden, må fullt ut gjenspeile Jesu karakter. JK 247.6
Jeg så mange forsømme den forberedelsen som er så nødvendig. De så fremover mot tiden for fornyelsen og senregnet. Dette skulle sette dem i stand til å bestå på Herrens dag; til å leve for Hans åsyn. Åh, hvor mange jeg så stå uten beskyttelse i trengselstiden! JK 247.7
Når Jesus forlater helligdommen, vil de som er hellige og rettferdige fremdeles være hellige og rettferdige. Alle deres synder vil da være slettet, og de vil bli beseglet med den levende Guds segl. Men de som er urettferdige og urene, vil fremdeles forbli urettferdige og urene. Det er ikke lenger noen prest i helligdommen til å bære frem for Faderens trone deres ofre, bekjennelser og bønner. Derfor må det som skal gjøres for å frelse sjeler fra den kommende dommen, være gjort før Jesus forlater det aller helligste i den himmelske helligdommen. JK 247.8