Men vit dette, at i de siste dager skal det komme harde tider. For da skal menneskene være slike som elsker seg selv, elsker penger, skryter, er stolte, spotter, er ulydige mot foreldre, er utakknemlige, vanhellige. De har en ytre form for gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Og slike skal du vende deg bort fra!» (2 Tim 3,1-2.5). JK 38.1
Før Guds siste straffedommer kommer over jorden, vil det blant Guds folk bli en slik gjenopplivelse av sann gudsfrykt som det ikke har vært siden apostlenes tid. Gud vil utgyte sin Ånd og kraft over sine barn. På den tiden vil mange forlate menigheter som har erstattet kjærligheten til Gud og Hans Ord med kjærlighet til verden. Mange, både pastorer og lekfolk, vil med glede ta imot sannheten som blir forkynt under Guds ledelse. Denne sannheten forkynnes for å berede et folk til Herrens gjenkomst. Sjelefienden prøver å forhindre at dette skjer. Før tiden for en slik bevegelse skal komme, vil han forsøke å hindre den ved å skape en etterligning. I de menighetene som han kan villede, vil han få det til å se ut som om Guds særlige velsignelse utgytes. Det kan se ut som en stor åndelig vekkelse vil oppstå. Folkemengden vil fryde seg over at Gud virker mirakuløst blant dem, mens miraklene er utført av en annen ånd. I religiøs forkledning vil Satan forsøke å øke sin innflytelse over kristenheten. JK 38.2
I mange av de vekkelsene som har gjort seg gjeldende i det siste halve århundret, har den samme innflytelsen, i større eller mindre grad, påvirket fremtidens religiøse bevegelser. Der er en emosjonell spenning, en blanding av sannhet og løgn, som er velegnet til å villede. Likevel behøver ingen å bli forført. I lyset fra Guds Ord er det ikke vanskelig å skille det falske fra det ekte, da disse menneskene avviser Bibelens vitnesbyrd. De vender seg bort fra de klare hjerteransakende sannhetene, som krever selvfornektelse og forsakelse fra verden. Uten denne selvfornektelsen kan ikke Gud velsigne. Kristus sier i sitt Ord: «På fruktene deres skal dere kjenne dem …” (Matt 7,16). Følgelig er det da tydelig at disse religiøse bevegelsene ikke er fra Gud. JK 38.3