«Himlene skal forkynne Hans rettferdighet, for Gud Selv er Dommer» (Sal 50,6). JK 291.1
Skyene trekker seg tilbake og den stjerneklare himmelen kommer til syne, i strålende kontrast til den mørke og truende himmelhvelvingen. Den himmelske byens herlighet strømmer ut gjennom de åpne portene. JK 291.2
I tempelet vil paktens ark komme til syne. I den ble de to steintavlene lagt, hvorpå Guds lov er skrevet. Disse steintavlene vil bli tatt fra sitt gjemmested, og de ti bud, som ble skrevet med Guds finger, vil bli sett. Disse steintavlene som nå ligger i paktens ark, vil være et overbevisende vitnesbyrd om sannheten og Guds lovs gyldighet. JK 291.3
Vanhellige sinn og hjerter trodde de var sterke nok til å forandre Guds tider og lov. Men vel forvart i himmelens arkiver, i Guds ark, finnes de originale bud som ble skrevet på de to steintavlene. Ingen jordisk hersker har makt til å hente frem disse tavlene fra deres hellige skjulested under nådestolen. JK 291.4
Så viser det seg på himmelen en hånd som holder to sammenlagte steintavler. Profeten sier: «Himlene skal forkynne Hans rettferdighet, for Gud Selv er Dommer» (Sal 50,6). Den hellige loven, Guds rettferdighet, som under torden og ild ble forkynt fra Sinai for å tjene som rettesnor for menneskenes liv, åpenbares for dem som dommens målestokk. Hånden åpner tavlene, og de ti bud kommer til syne. De ser ut som de er skrevet med ild, og ordene er så tydelige at alle kan lese dem. Hukommelsen våkner, overtroens og villfarelsens mørke feies bort fra hvert sinn, og Guds ti bud — korte, omfattende og myndige bud — vises frem for alle jordens beboere. JK 291.5
Det er umulig å beskrive den redselen og fortvilelsen som fyller dem som har overtrådt Guds hellige forskrifter. JK 291.6
Fiendene av Guds lov, fra ordets forkynnere til den lavest rangerte, får en ny forståelse av sannhet og plikt. Nå når det er for sent, innser de at sabbaten — det fjerde budet — er den levende Guds segl. JK 291.7