«Deretter så jeg, og se, et Lam står på Sions berg, og sammen med Ham ett hundre og førtifire tusen som hadde Hans Fars navn skrevet på sin panne” (Åp 14,1). JK 333.1
På glasshavet foran tronen stråler Guds herlighet. Det ser ut som det er blandet med ild. Der er alle samlet «som har seiret over dyret, over bildet og over hans merke og over hans navns tall …” (Åp 15,2). Deretter så jeg et Lam som «… står på Sions berg, og sammen med Ham ett hundre og førtifire tusen … Og jeg hørte en røst fra himmelen, som lyden av mange vann og som lyden av kraftig torden. Og jeg hørte lyden av harpespillere som spilte på sine harper. De synger en ny sang foran tronen, … Og ingen kunne lære den sangen, uten de ett hundre og førtifire tusen som var frikjøpt fra jorden» (Åp 14,1-3). Det er Moses og Lammets sang — en sang om befrielse. JK 333.2
Bare de ett hundre og førtifire tusen kan lære den sangen; for det er en sang om deres erfaringer — en erfaring ingen andre noen gang har hatt. «Dette er de som følger Lammet hvor Han enn går …”, de har blitt forvandlet fra jorden, fra de levende «… for å være en førstegrøde for Gud og for Lammet» (Åp 14,2). «… Dette er de som kommer ut av den store trengsel …», og de har gått gjennom en trengselstid det aldri tidligere har vært maken til. De har erfart Jakobs kvaler og kamp. De har stått uten en Mellommann gjennom Guds siste straffedommer. Men de har blitt frelst fordi «… de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod» (Åp 7,14). «Og det ble ikke funnet svik i deres munn, for de er uten lyte framfor Guds trone” (Åp 14,5). «Derfor er de framfor Guds trone og tjener Ham dag og natt i Hans tempel. Og Han som sitter på tronen, skal reise Sin bolig over dem” (Åp 7,15). JK 333.3
De har sett jorden ødelagt av hungersnød og pest. De har sett solen få makt til å brenne menneskene med stor varme, og de har selv gjennomgått lidelser, sult og tørste. Men: «De skal verken sulte eller tørste mer. Verken solen eller noen hete skal falle på dem mer” (Åp 7,16). JK 333.4