«For Faderen dømmer ingen, men Han har overgitt hele dommen til Sønnen» (Joh 5,22). JK 346.1
I sin undervisning forsøkte Kristus å gi menneskene en forståelse av at det ville komme en dom, og den ville gjelde alle mennesker. Her er det ikke tale om en dom over enkelte individer, eller et helt folk, men over en hel verden av menneskelige, intelligente og ansvarlige personer. Den skal finne sted i påsyn av andre verdener, så menneskets kjærlighet, ærlighet og tjeneste for Gud kan bli tilkjent den største utmerkelse. Det vil ikke komme til å skorte på æresbevisninger og heder. Guds lov vil bli åpenbart i all sin velde. De som i trass har gjort opprør mot dens hellige forskrifter, vil erkjenne at den loven de har tilsidesatt, ringeaktet og trampet på, er Guds målestokk for karakteren. JK 346.2
Den himmelske verden viser den største interesse for vår lille jord, fordi Jesus har betalt en uendelig høy pris for dens beboere. JK 346.3
Gud har overlatt hele dommen til Sønnen, fordi Han, hevet over enhver tvil, er Gud åpenbart i kjød. JK 346.4
Gud har bestemt at den som led mest som menneske, skal være dommer over hele verden. Han som kom fra himmelen for å frelse mennesket fra evig død; Han som ydmyket seg til å bli anklaget for en jordisk domstol, og led en vanærende død på korset — bare Han kan forkynne dommen om belønning eller straff. Han som overga seg til lidelse og ydmykelse på korset, skal i Guds råd få full oppreisning og bestige tronen som de helliges Konge, anerkjent av hele den himmelske verden. Han tok på seg å frelse de fortapte. For de verdener som ikke er falt i synd og for den himmelske familien har Han bevist at det Han hadde begynt, var Han i stand til å fullføre. JK 346.5
På dagen for den endelige straffen og lønnen, vil både hellige og syndere anerkjenne Ham som ble korsfestet som dommer over alt levende. Et høytidelig alvor vil prege dagen for den avgjørende dommen. Det er gitt oss en nådetid. Muligheter og privilegier er gitt oss for å kunne gjøre vårt kall og utvelgelse fast. Vi burde sette pris på denne dyrebare tiden, og benytte ethvert talent som Gud har gitt oss, så vi kan være trofaste husholdere over oss selv. JK 346.6