Go to full page →

Et høyt mål, Dag 33 JK 46

«Dere skal være hellige for Meg, for Jeg, Herren, er hellig, og Jeg har skilt dere ut fra folkeslagene, for å være Mine» (3 Mos 20,26). JK 46.1

Jeg så at mange ikke forstår hva de må rydde opp i for å kunne leve foran Guds åsyn gjennom trengselstiden, uten en yppersteprest i helligdommen. De som mottar den levende Guds segl og blir beskyttet i trengselstiden, må fullt og helt reflektere Jesu karakter. JK 46.2

Jeg så at mange forsømte den forberedelsen som er så nødvendig. De så heller fram til at fornyelsen og senregnet skulle gjøre dem skikket til å bestå på Herrens dag og til å leve for Hans åsyn. Åh, så mange jeg så i trengselstiden uten beskyttelse! De hadde ignorert den nødvendige forberedelsen; derfor kunne de ikke motta den fornyelsen som alle må ha for å gjøre dem i stand til å leve foran Guds hellige åsyn. De som … ikke renser sine sjeler ved å adlyde hele sannheten … vil nå frem til tiden da plagene faller, for så å se at de trengte å bli formet og tilpasset til Herrens tempel. Men nå vil der … ikke være noen Mellommann til å føre deres sak framfor Faderen. Før denne tiden har den høytidelige og alvorlige erklæringen utgått: «Den som gjør urett, la ham fortsatt gjøre urett! Den som er uren, la ham fortsatt være uren! Den som er rettferdig, la ham fortsatt være rettferdig! Den som er hellig, la ham fortsatt være hellig!” (Åp 22,11). JK 46.3

Jeg så at ingen kunne få del i fornyelsen uten at de vant seier over alle synder, over stolthet, egoisme, kjærlighet til verden og over alle syndige ord og handlinger. Vi burde derfor bli dratt nærmere og nærmere Herren, og inderlig gjennomføre alle nødvendige forberedelser for å bli stående i kampen på Herrens dag. Husk at Gud er hellig og at ingen foruten hellige vesener kan bo i Hans nærhet. JK 46.4

Vi må nå vokte oss for ikke å krenke noen med ord eller handlinger. Vi må nå søke Gud, fast besluttet på ikke å hvile, før vi erfarer at Han er med oss. Vi må våke, arbeide og be som om denne dagen er vår siste nådedag. Hvor alvorsfylt ville da ikke livet vårt være! Da ville vi nøye fulgt Jesu eksempel i ord og gjerninger! JK 46.5