«Om denne frelsen har profetene grundig undersøkt og gransket, de som profeterte om den nåde som skulle komme til dere, idet de gransket etter hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste til da Han på forhånd vitnet om Kristi lidelser og herlighetene som skulle følge deretter … — alt dette som engler gjerne ønsker å se inn i” (1 Pet 1,10-12). JK 371.1
I dette livet kan vi bare fatte noe av temaet om gjenløsningen. Med vår begrensede fatteevne kan vi med den største oppriktighet prøve å forstå den skammen og den herligheten, livet og døden og den rettferdigheten og den barmhjertigheten, som møtes i korset. Men selv om vi anstrenger oss til det ytterste, kan vi ikke fatte den fulle betydningen av dette. Dybden og bredden av gjenløsningens kjærlighet blir bare vagt forstått. Frelsesplanen vil ikke bli forstått helt og fullt selv når de frikjøpte ser «… ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg erkjenne slik som jeg også fullt ut er kjent” (1 Kor 13,12). Men gjennom evighetens tidsaldre vil nye sannheter stadig bli åpenbart for den undrende og lykkelige søkende. Selv om jordens sorger, smerter og fristelser er forbi og årsaken fjernet, vil Guds folk aldri få en klar og tydelig forståelse av hva frelsen deres har kostet. JK 371.2
Korsets mysterium forklarer alle andre mysterier. I det lyset som strømmer fra Golgata, blir de egenskapene hos Gud som har fylt oss med frykt og dyp respekt, fremstilt vakre og tiltrekkende. Barmhjertighet, ømhet og faderlig kjærlighet synes å være blandet med hellighet, rettferdighet og myndighet. Mens vi betrakter Hans trones storhet, ser vi Hans karakter i all sin skjønnhet, og som aldri før forstår vi betydningen av det evige navnet: «Vår Far”. JK 371.3
Da vil det bli forstått at Han som har uendelig visdom ikke kunne frelse oss på noen annen måte enn ved å ofre sin Sønn. Belønningen for dette offeret er den gleden Gud føler ved å kunne befolke jorden med frelste, hellige, lykkelige og udødelige mennesker. Resultatet av Frelserens kamp med mørkets makter er de frelstes glede, som i all evighet tjener til Guds ære. Og så stor verdi har sjelen, at Faderen er tilfreds med den prisen Han måtte betale, og også Kristus som ser fruktene av sitt grenseløse offer, er tilfreds. JK 371.4
Den frelste skaren vil i all evighet være Hans største ære. JK 371.5