«Våk derfor, for dere vet ikke når husets herre kommer, om kvelden, ved midnatt, ved hanegal eller om morgenen, for at han ikke, når han plutselig kommer, skal finne dere sovende” (Mark 13,35-36). JK 61.1
I et syn så jeg en gruppe mennesker. … De hadde blikket festet opp mot himmelen. Mesterens ord var på leppene deres: «Men det Jeg sier til dere, sier Jeg til alle: Våk.» (Mark 13,37). Herren antyder en forsinkelse før dagen endelig gryr. Men Han ville ikke at de skulle gi etter for tretthet. Ei heller redusere årvåkenheten, bare fordi dagen ikke opprinner så snart som de hadde forventet. JK 61.2
Jeg så at det var umulig å ha sin kjærlighet og interesse for det jordiske, øke sine jordiske skatter, og forbli i en våken, ventende tilstand slik Frelseren befaler. Engelen sa: «De kan kun sikre seg én verden. Skal de vinne den himmelske skatt, må de ofre den jordiske. De kan ikke få begge verdener». JK 61.3
Jeg så at den ene vakt etter den andre var passert. Skulle man av den grunn være mindre årvåken? Åh, nei! En større årvåkenhet er nå nødvendig fordi tiden er kortere nå enn før den første vakt var over. Hvis våre sanser var årvåkne den gang, hvor mye mer skulle vi ikke være årvåkne i den andre vakt. Passeringen av den andre vakt har bragt oss til den tredje, og det er nå uforsvarlig å slakke på årvåkenheten. Alvoret i den tredje vakt krever en tredobling av oppmerksomheten. Å bli utålmodige nå, vil være ensbetydende med å miste den alvorlige, iherdige årvåkenheten som vi til nå har utvist. Den lange mørke natten er en prøvelse, men daggry er utsatt i nåde. Hvis Herren skulle komme nå, ville veldig mange bli funnet uforberedt. Guds uvilje mot å la Sitt folk gå til grunne, er årsaken til denne forsinkelsen. JK 61.4
Forskjellen på de som elsker verden og de som elsker Kristus, er så tydelig at det ikke er mulig å ta feil. De som hører verden til, har med all sin oppmerksomhet og sine ambisjoner, satt søkelyset på å sikre seg sine jordiske skatter. Guds folk er ikke lik denne verden, men viser ved sin oppriktige, årvåkne holdning at de er forvandlet. Hjemmet deres ikke er i denne verden, men de søker et bedre land i himmelen. JK 61.5