«Dere barn! Det er den siste time! Og slik som dere har hørt at Antikristen kommer, er det allerede nå kommet mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time» (1 Joh 2,18). JK 69.1
Satan forbereder seg til det siste felttoget mot menigheten. Han har så effektivt fordekt seg selv, at mange knapt tror at han eksisterer, og langt mindre kan de overbevises om hans forbausende aktiviteter og kraft. JK 69.2
Menneskeheten er Satans fanger og er av naturen innstilt på å følge hans vilje. Mennesket har i seg selv ikke noen kraft til effektivt å motstå det onde. Det er bare når Kristus bor i mennesket ved en levende tro at mennesket kan våge å møte en slik fryktelig fiende. Ethvert annet forsvarsmiddel er totalt ubrukelig. Det er bare gjennom Kristus at Satans makt kan begrenses. Dette er en viktig sannhet som alle må forstå. Satan er alltid opptatt av å vandre frem og tilbake på jorden, søkende etter hvem han kan sluke. Men den oppriktige bønnen, båret frem i tro, vil forpurre hans kraftigste anstrengelser. JK 69.3
Satan håper å involvere levningen av Guds folk i den totale ødeleggelsen som kommer over jorden. I det Jesu komme nærmer seg, vil Satan bli mer bestemt og besluttsom i sine anstrengelser for å ødelegge dem. Menn og kvinner vil stå frem og påstå at de har nytt lys eller en ny åpenbaring som har som mål å undergrave troen på de gamle landemerkene. Påstandene deres vil ikke tåle å bli testet opp mot Guds Ord. Likevel blir mennesker forført. Falske rykter vil bli spredd, og noen vil bli fanget i denne snaren. Vi kan ikke være våkne nok mot alle slags villfarelser, for Satan søker konstant å dra mennesker bort fra sannheten. JK 69.4
Noen mennesker har ikke en fast karakter. De er som voks og kan formes til å anta enhver tenkelig form. Denne svakheten, vaklingen og udugeligheten må overvinnes. Det er en urokkelighet ved den sanne kristne karakteren som ikke kan formes eller undertrykkes av ugunstige omstendigheter. Mennesker må ha en moralsk karakterstyrke, en redelighet som ikke lar seg smiske, bestikke eller skremme. JK 69.5
Gud har satt grenser som den onde ikke kan overskride. Denne grensen er vår guddommelige tro. Hvis vi øver oss opp i denne troen, vil vi være trygge i Ham som har makt til å bevare oss. JK 69.6