«Se hvilken kjærlighet Faderen har gitt oss, at vi skal kalles Guds barn! …” (1 Joh 3,1). JK 82.1
Hvilken kjærlighet, ja uforlignelige kjærlighet, at vi som de syndere og fremmede som vi er, kan bli ført tilbake til Gud og adoptert inn i Hans familie! Vi kan tiltale Ham med det vidunderlige navnet: «Vår Far». JK 82.2
All den faderlige kjærligheten som i slekt etter slekt har flommet gjennom menneskehjerter, alle de ømme kildene som har åpnet seg i menneskers sjeler, er bare som en liten bekk i forhold til det grenseløse havet, sammenlignet med Guds uendelige og uuttømmelige kjærlighet. Ingen tunge kan uttale den. Ingen penn beskrive den. Du kan grunde på den hver dag gjennom livet. Du kan grundig ransake Skriften for å forstå den. Du kan mobilisere alle krefter og evner som Gud har gitt deg, i forsøkene på å forstå kjærligheten og barmhjertigheten til vår himmelske Far — likevel er der en uendelighet igjen. Du kan studere den kjærligheten i evigheter. Likevel kan du ikke fullt ut forstå lengden og bredden, dybden og høyden av den kjærligheten som Gud viste ved å gi sin Sønn til å dø for verden. Selv ikke evigheten kan åpenbare den fullt ut. Men i det vi studerer Bibelen og reflekterer over Kristi liv og gjenløsningens plan, vil disse store emnene åpne seg mer og mer for vår forstand. JK 82.3
Kristus kom for å åpenbare Gud som en kjærlighetens Gud, full av nåde, ømhet og barmhjertighet. JK 82.4
Det vil være godt å tilbringe en time daglig til å reflektere over Kristi liv, fra krybben til Golgata. Vi bør ta det punkt for punkt, og la fantasien livfullt gripe tak i hver scene, spesielt de avsluttende hendelsene av Hans jordiske liv. Ved å grunde på Hans lærdommer, lidelser og det uendelige offeret Han brakte for menneskehetens gjenløsning, vil vi kunne styrke vår tro, opplive vår kjærlighet, og bli mer fylt av Kristi Ånd. Hvis vi ønsker å bli frelst, må vi alle lære angerens og troens lekse ved korsets fot. Alt som er edelt og høyverdig i mennesket, vil utvikles ved å betrakte Kristus på korset. JK 82.5