«Be uten opphold” (1 Tess 5,17). JK 90.1
Bønn er sjelens åndedrett, veien til alle velsignelser. Når den angrende sjelen sender opp sin bønn, ser Gud dens kamp, observerer dens konflikter og legger merke til dens oppriktighet. Han har sin finger på pulsen og noterer seg hvert pulsslag. Han er kjent med alle sjelens emosjonelle endringer som begeistring, sorg, synd, tanker og lengsler. Denne sjelen ble kjøpt for en høy pris og er elsket med en kjærlighet som er uforanderlig. JK 90.2
Bønn til den store Lege om legedom for sjelen bringer Guds velsignelser. Bønn knytter oss til hverandre og til Gud. Bønn bringer Jesus over på vår side, og gir den svake forvirrede sjel fornyet styrke og nåde. JK 90.3
Kristus, vår Frelser, ble fristet i alle ting slik som vi, men likevel uten å synde. Han tok på seg menneskelig natur, ble formet som et menneske og Hans behov var som et menneskes behov. Han hadde fysiske behov som måtte tilfredsstilles og legemlig tretthet som krevde hvile. Det var ved bønn til sin Far at Han ble styrket til plikten og prøvene. Dag etter dag gjorde Han sin plikt og søkte etter sjeler å frelse. Han brukte hele netter i bønn for de som ble fristet. JK 90.4
Nettene som Frelseren tilbrakte i bønn oppe i fjellene eller ørkenen, var nødvendige for å forberede Ham for de prøvene Han måtte gjennomgå de følgende dagene. Han følte behov for å få sjel og legeme forfrisket og styrket, slik at Han kunne stå imot Satans fristelser. De som kjemper for å leve som Ham, vil føle på de samme behovene. JK 90.5
Så sa Han til dem alle: «… Hvis noen vil komme etter Meg, da må han fornekte seg selv og daglig ta opp sitt kors og følge Meg” (Luk 9,23). Bare Kristus kan sette oss i stand til å adlyde når Han sier: «Ta Mitt åk på dere og lær av Meg, for Jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelene deres” (Matt 11,29). Dette betyr at en daglig må fornekte selvet. Kristus kan gi oss den faste beslutningen, viljen til å lide og kjempe Herrens kamper med utrettelig energi. Den svakeste kan ved hjelp av guddommelig nåde få kraft til mer enn å seire. JK 90.6