«… Frykt Gud og gi Ham ære, for timen for Hans dom er kommet …” (Åp 14,7). JK 98.1
I 1844 gikk vår store yppersteprest inn i det aller helligste i den himmelske helligdommen for å innlede den undersøkende dommen. JK 98.2
Når bøkene åpnes under rettsforhandlingen, vil alle som har trodd på Jesus, bli gransket. Dommen vil begynne med de første menneskene på jorden, for deretter å gjennomgå alle de følgende generasjoner, for så å avslutte med de levende. Hvert navn er nevnt, hver sak nøye vurdert. Noen blir akseptert, andre blir forkastet. Hvis noen er registrert med synder som ikke er angret og tilgitt, blir navnet deres slettet fra livets bok. JK 98.3
Vi lever nå på den store forsoningsdagen. Mens ypperstepresten i det gamle Israel skaffet forbilledlig forsoning i den jordiske helligdommen, skulle hele folket ydmyke seg. De skulle angre og ydmykt omvende seg til Herren, ellers ville de omkomme. På samme måte må vi alle som ønsker at våre navn skal forbli i livets bok, i nådens siste dager, møte Gud med stor sorg over synden og angre av hele vårt hjerte. Der må være en dyp, trofast ransakelse av hjertet. Alle som virkelig ønsker å vinne over synden i menneskenaturen, har en hard kamp foran seg. Hver enkelt må forberede seg personlig. Vi frelses ikke gruppevis. Den enes renhet og gudhengivenhet kan ikke avhjelpe en annens mangel på dette. Alle må bli testet og funnet uten flekk eller lyte. JK 98.4
Alle som oppriktig angrer over synden, og ved tro tilegner seg Kristi blod som sitt syndoffer, får skrevet benådet ved sitt navn i himmelens bøker. De er blitt delaktig i Kristi rettferdighet. Deres karakter er i harmoni med Guds lov. Deres synder blir utslettet og de blir ansett som verdige til evig liv. Herren sier: «Jeg, ja Jeg er Han som sletter ut dine overtredelser for Min Egen skyld. Dine synder skal Jeg ikke minnes mer” (Jes 43,25). JK 98.5