«Den siste fienden som skal bli utslettet, er døden” (1 Kor 15,26). JK 19.1
Luther erklærte: «Jeg er overbevist om at dommens dag vil komme før tre hundre år er gått. Gud vil ikke og kan ikke utholde denne onde verden mye lenger». «Den store dagen hvor ondskapens rike skal falle, er nær”. - Daniel T. Taylor, The Reign of Christ on Earth: eller, The Voice of the Church in All Ages, side 33. JK 19.2
«Denne gamle verden er ikke langt fra sin undergang”, sa Melanchton. Calvin formaner kristne til «ikke å nøle, men lidenskapelig ønske Kristi gjenkomst velkommen som den gledeligste begivenheten gjennom alle tider”, og erklærer at «hele den trofaste familien vil se frem til den dagen». «Vi må hungre etter Kristus, vi må søke og reflektere”, sier han, «inntil den store dagen gryr, når vår Herre helt og fullt vil åpenbare sitt rikes herlighet». — som ovenfor side 158, 134. JK 19.3
Knox, den skotske reformatoren sa: «Har ikke Herren Jesus båret vårt legeme opp til himmelen? Og skal Han ikke komme tilbake? Vi vet at Han kommer hurtig tilbake”. Ridley og Latimer, som ofret livet for sannheten, så i tro frem til Herrens gjenkomst. Ridley skrev: «Verden vil utvilsomt — dette tror jeg, og derfor sier jeg det — snart være forbi. La oss av hjertet, sammen med Johannes, Guds tjener, rope ut til vår Frelser Kristus: Kom Herre Jesus kom!» JK 19.4
«Tankene på Herrens gjenkomst”, sa Baxter, «er for meg de fineste og lykkeligste». — Richard Baxter, Works, bind 17, side 555. «Det er troens verk og karakteren til Hans hellige å elske Hans åpenbarelse og speide etter det salige håpet”. «Hvis døden er den siste fiende som blir tilintetgjort ved oppstandelsen, kan vi lære hvor inderlig troende skulle lengte og be om Kristi annet komme, hvor den fulle og endelige seier blir vunnet». — Samme, bind 17, side 500. Dette er den dagen alle troende skulle lengte, håpe og vente på, da den fullender frelsesverket og oppfyller alle deres sjelers ønsker og anstrengelser». «Åh Herre, fremskynd denne velsignede dagen!» Samme, bind 17, side 182, 183. Dette var håpet til den apostoliske kirke, «menigheten i ørkenen” og reformatorene. JK 19.5