«Natten er snart forbi, og dagen er nær. La oss derfor legge av mørkets gjerninger, og la oss ta på oss lysets våpen” (Rom 13,12). JK 112.1
I en tid som dette bør vi bare ha en ting for øyet; å anvende alle de midler Gud har stilt til rådighet, til å innprente sannheten i menneskers hjerter. Det er enhver kristens plikt til å gjøre sitt ytterste for å utbre kunnskapen om sannheten. JK 112.2
Gud har ventet lenge, og han venter fortsatt på at de menneskene som er Hans, i kraft av skapelsen og gjenløsningen, skal lytte til Ham som kjærlige, lydige barn. At deres ønske skal være å være ved Hans side, og la lyset fra Hans ansikt skinne på dem. Vi skal bringe den tredje engelens budskap ut i verden. Et budskap som advarer menneskene mot å tilbe dyret og dets bilde, og lede dem til å ta sine plasser i rekkene til «… de som holder fast ved Guds bud og Jesu tro” (Åp 14,12 NB). Gud har ikke åpenbart for oss når dette budskapet skal opphøre, eller når nådetiden er omme. Det er vår plikt å våke, arbeide og være beredt, og hele tiden arbeide for å vinne mennesker som er ved å gå fortapt. JK 112.3
Nå, akkurat nå, er tiden for oss til å våke, arbeide og være beredt. Alle tings ende er nær. Herrens Ånd tar det sanne inspirerende ordet og prenter det inn i sjelen, slik at de som bekjenner seg til å følge Kristus, vil få en ren og hellig glede som de kan gjøre andre delaktig i. JK 112.4
Det er behov for et dypere, sterkere og mer forpliktende vitnesbyrd om sannhetens kraft, slik den kommer til uttrykk i praktisk gudelighet fra de troende. JK 112.5
Vi skal ha sannheten plantet i hjertet og lære den til andre, slik den kom til uttrykk i Jesus. Verden er inne i en meget alvorlig periode. Mennesker avgjør sin evige skjebne. Satan og hans engler pønsker stadig på hvordan de kan sette Guds lov ut av kraft, og på den måten trellbinde mennesker i syndens snarer. Mørket som skjuler jorden blir tettere, men de som vandrer ydmykt med sin Gud, har intet å frykte. JK 112.6