«Se, dem som holder ut, priser vi salige. Dere har hørt om Jobs utholdenhet og sett avslutningen som Herren gav, for Herren er overveldende rik på medlidenhet og barmhjertighet» (Jak 5,11). JK 21.1
Det er ikke sjeldent at menneskers, ja, selv Guds folks tanker er så forblindet av menneskelige meninger, tradisjoner og falske doktriner, at de bare delvis er i stand til å fatte Bibelens sanne lære. Slik var det også med Jesu disipler; selv om Frelseren var personlig sammen med dem. Deres sinn var inspirert av den populære tanken om at Messias var en jordisk prins som skulle opphøye Israel til å herske over hele verden. De kunne derfor ikke forstå betydningen av Hans ord som forutsa Hans lidelse og død. JK 21.2
Fra fødselen av hadde tankene deres vært rettet mot et forventet jordisk herlighetsrike, og dette forblindet forståelsen deres. JK 21.3
Den erfaringen disiplene fikk da de forkynte evangeliet om riket ved Krist første komme, er en parallell til erfaringen til de som forkynte Hans annet komme. JK 21.4
Liksom de første disiplene forstod ikke William Miller og hans trosfeller fullt ut betydningen av det budskapet de forkynte. Feil som lenge hadde vært etablert i menigheten, hindret dem fra å komme til en riktig fortolkning av et viktig punkt i profetien. Selv om de forkynte det budskapet som Gud hadde pålagt dem å forkynne, ble de skuffet fordi de misforstod hva som skulle skje. JK 21.5
Med disse troende, som med de første disiplene, som i prøvelsens time formørket deres forståelse, stod betydningen senere klart frem for dem. Når de skulle se Herrens endemål ville de vite at, til tross for prøvelsene de fikk som resultat av deres feiltolkning, hadde Hans kjærlige hensikt med dem blitt oppfylt. De ville forstå av velsignede erfaringer at Han er nådig og barmhjertig; at alle Hans stier er rike på miskunn og sannhet for de som holder Hans pakt og Hans vitnesbyrd. JK 21.6