«For jeg kan bevitne at de har nidkjærhet for Gud, men ikke med sann erkjennelse” (Rom 10,2). JK 131.1
Det finnes en støyende nidkjærhet som er uten mål og mening. Den er ikke basert på kunnskap, og er blind og ødeleggende ved sine handlinger. Dette er ikke en kristen nidkjærhet. En kristen nidkjærhet er kontrollert av prinsipp og er ikke sporadisk. Den er oppriktig, dyp og sterk, den engasjerer sjelen og vekker de moralske sansene til handling. JK 131.2
Sjelers frelse og Guds rikes interesse er en sak av største viktighet. Hvilket mål krever større alvor enn sjelers frelse og Guds ære? Her står vi overfor hensyn som ikke kan tas lett på. De er like betydningsfulle som evigheten. Evige skjebner står på spill. Menn og kvinner tar beslutninger for deres ve og vel. En kristen nidkjærhet vil ikke avsluttes med bare prat, men vil føle og handle med kraft og effektivitet. Likevel vil kristen nidkjærhet ikke gjøre noe for å bli sett. Ydmykhet vil karakterisere hver innsats og komme til syne i enhver gjerning. En kristen nidkjærhet vil lede til oppriktige ydmyke bønner, og til trofasthet i hjemmets plikter. I familien vil man se mildhet og kjærlighet, velvilje og medlidenhet, som alltid er fruktene av den kristnes nidkjærhet. JK 131.3
Åh, så få der er som innser verdien av sjeler! Så få det er som er villige til å ofre noe for å lede mennesker til Kristus! Der er mye prating, mye uttrykt kjærlighet for dårlige mennesker; men snakk er en billig sak. Det er oppriktig kristen nidkjærhet som er ønsket — en nidkjærhet som vil åpenbares ved handling. Alle må nå arbeide for seg selv, og når de har Jesus boende i hjertene sine, vil de bekjenne Ham for andre. En sjel som har Kristus i hjertet, kan like lite hindres i å bekjenne Ham, som Niagaras vannmasser kan hindres i å renne. JK 131.4
Evig liv burde ha enhver kristens største interesse. En interesse for å samarbeide med Kristus og de hellige englene i den store frelsesplanen! Hvilket arbeid kan sammenlignes med dette! Fra enhver sjel som er frelst, kommer det til Gud en fylde av herlighet som gjenspeiles på den frelste, og på den som medvirker til dette. JK 131.5