«Hvis du holder foten tilbake på sabbatsdagen, så du ikke driver med ditt yrke på min hellige dag, men kaller sabbaten en lyst og glede og Herrens helg en ærverdig dag, hvis du holder den høyt i ære så du ikke går dine egne veier, men avstår fra handel og tomt snakk, da skal du ha din glede i Herren. Jeg lar deg dra fram over landets høyder, du får nyte arven etter Jakob, din far.» Jes 58, 13. 14. LFDH 153.1
Sabbaten er Herrens tid, ikke vår. Når vi overtrer den, stjeler vi fra Gud.... Gud har gitt oss seks hele dager til å arbeide, og han har bare satt en til side til seg selv. Denne bør være en velsignet dag — en dag da vi legger bort alle verdslige ting og vender våre tanker mot Gud og himmelen. LFDH 153.2
Men når vi tilber Gud, bør vi ikke se på det som trellearbeid. Herrens sabbat skal være en velsignelse for oss og våre barn. De skal se på sabbaten som en lyst, en dag Gud har helliget. Slik vil de se på den om de er blitt opplyst på rett måte. ... Vi bør vende deres oppmerksomhet mot blomstene som springer ut, skuddene som åpner seg, de høye trærne og det vakre gresset, og lære dem at Gud gjorde alt dette på seks dager, og at han hvilte på den syvende dag og helliget den. På denne måten kan foreldrene knytte sin undervisning til ting i naturen som senere kan minne barna om ham som har skapt alt dette.... LFDH 153.3
Vi må aldri gi barna inntrykk av at de ikke må glede seg på sabbaten, at det er galt å ferdes utendørs. Nei, Kristus gikk sammen med sine disipler langs sjøbredden på sabbatsdagen og lærte dem. Hans taler på sabbaten ble ikke alltid forkynt innenfor fire vegger.... LFDH 153.4
Mange hevder at de ville holde sabbaten dersom det var fordelaktig. Men denne dagen er ikke vår egen. Det er Guds dag, og vi har ikke mer rett til å gjøre krav på den enn vi har til å stjele andres pengepung. Gud har satt den til side, helliget og velsignet den. Det er vår plikt å vie denne tiden til hans tjeneste, holde den høyt i ære og kalle den en glede. 36MS 3,1879 LFDH 153.5