«Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de er uten frukt, irettesett heller.” Ef 5, 11. LFDH 170.1
Vintreet som kryper langs bakken og tvinner sine slyngtråder om røtter og rask, som ligger i veien, er en god fremstilling av mange bekjennende kristne. Til disse kommer budskapet: «Dra bort fra dem, og skill dere fra dem, og rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere, jeg skal være deres far, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige.” 2 Kor 6, 17. 18. LFDH 170.2
Det er betingelser vi må oppfylle dersom vi vil bli velsignet og æret av Gud. Vi må skille oss fra verden og nekte å ha noe å gjøre med de ting som vil vende vår hengivenhet bort fra Gud. Gud har de første og høyeste krav på sitt folk. Gi ham dine beste følelser. Vend sinnet mot det som hører himmelen til. Dine slyngtråder må bli revet løs fra alt jordisk. Du blir formant til ikke å røre noe urent, for i berøringen vil du selv bli uren. Det er umulig å slutte seg til de lastefulle og fortsette å være ren. «Hva har rettferd med urett å gjøre, og hva samfunn har lyset med mørket?” 2 Kor 6, 14. 15. Gud, Kristus og de himmelske skarer ønsker at vi skal vite at dersom vi forener oss med de lastefulle, vil vi bli lik dem. ... LFDH 170.3
Alle våre handlinger blir påvirket av vår kristne erfaring. Dersom vår erfaring er grunnlagt i Gud; dersom vi daglig smaker den kommende verdens krefter, og har samfunn med Ånden; dersom vi for hver dag som går, får et fastere grep på det høyere liv, vil hellige og oppløftende prinsipper bli preget inn i oss. Det vil bli like naturlig for oss å søke renhet og hellighet og adskillelse fra verden som det er for englene å utføre den kjærlighetens tjeneste de er satt til. LFDH 170.4
Vår overgivelse til Gud må være et levende prinsipp, som er vevd inn i livet og leder til selvfornektelse og selvoppofrelse. Det må ligge til grunn for alle våre tanker og være kilden til enhver handling. Dette vil heve oss over verden og skille oss fra dens nedverdigende innflytelse. 20RH Jan. 2, 1900 LFDH 170.5