«Det sier jeg dere: Hvert unyttig ord menneskene sier, skal de svare for på dommens dag. Ja, etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du dømmes skyldig.» Matt 12, 36. 37. LFDH 178.1
Da profeten Jesaja så Herrens herlighet, ble han forundret og overveldet med en følelse av sin egen svakhet og uverdighet. «Ve meg! Det er ute med meg,» ropte han. «For jeg er en mann med urene lepper, jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, Herren, Allhærs Gud.» Jes 6, 5. ... Alle som kaller seg Guds sønn eller datter, bør granske seg selv i himmelens lys. Vi bør tenke over de urene lepper som gjør at det er ute med oss. De er det middel vi meddeler oss gjennom til hverandre. ... La oss ikke bruke dem til å uttale ord som vanærer Gud og tar motet fra dem vi omgås. La oss bruke dem til Guds ære og herlighet. Han skapte dem til dette formål. ... Når vi grunner på Jesu kjærlighet, vil ordene fra våre lepper være fylt med takk og lovprisning til Gud og Lammet. LFDH 178.2
Hvor mange lettsindige, tåpelige og spøkefulle ord blir ikke talt! Det ville ikke være slik dersom Kristi etterfølgere forstod sannheten i ordene: «Hvert unyttig ord menneskene sier, skal de svare for på dommens dag.» . . . LFDH 178.3
Jesajas syn fremstiller tilstanden blant Guds folk i de siste dager. ... Når de i tro ser inn i Det aller helligste og ser Kristi verk i den himmelske helligdom, går det opp for dem at de er et folk med urene lepper — et folk som har talt tomhet. Deres talenter er ikke helliget og benyttet til Guds ære.... Det er håp for dem dersom de ydmyker seg for Gud. Løftets regnbue er over tronen. Det verk som ble utført for Jesaja, vil bli gjort i dem. 31RH Dec. 22, 1896 LFDH 178.4
La dine ord være en vellukt. Enten er vi en duft av liv til liv eller av død til død. La oss være som duftende blomster. La oss tillate Kristi kjærlighet å gjennomsyre våre liv. La oss tale ord som er som epler av gull i skåler av sølv. 32GCB April 4, 1901 LFDH 178.5