«Det er øyet som gir legemet lys. Er ditt øye friskt, blir hele ditt legeme lyst.” Matt 6, 22. LFDH 191.1
Guds Ånds verk gjør ikke et menneske uskikket til det daglige livs alminnelige plikter. Det gjelder ikke én form for gudsfrykt for vårt yrke og en annen for vårt menighetsliv. Guds Ånd virker på hele mennesket — ånd, sjel og legeme. LFDH 191.2
Dersom Guds ord blir oppelsket som et varig prinsipp, dersom vi holder fast ved det under alle forhold, kommer vi under Jesu herredømme, med alle de evner vi er blitt betrodd. Vår udelte kraft, ja, til og med våre tanker, blir tatt til fange av Kristus. Dette er sann helliggjørelse. Alle deler av vår livserfaring utgjør et harmonisk hele. Vi mangler ingenting. Vi holder ikke noe for oss selv, for å gjøre med det som vi ønsker. ... LFDH 191.3
«Det er øyet som gir legemet lys. Er ditt øye friskt, blir hele ditt legeme lyst.” Det står «ditt øye”; ikke noen andres øye. Vi vil gå glipp av den rike erfaring det er vår forrett å eie, dersom vi forventer at andre skal se for oss, og lede vårt åndelige liv som om vi var blinde. Vi må ha Guds ære for øye. Vi må være fast og urokkelig innstilt på å sette selvet og andres ønsker til side.... LFDH 191.4
Den som virkelig elsker og frykter Gud, som med målbevisst iver søker å gjøre hans vilje, vil innvie legeme, sinn, hjerte, sjel og styrke til tjeneste for Gud. Slik var det med Enok. Han vandret med Gud. Hans sinn ble ikke besmittet ved å se på det som er urent og fordervet. De som er fast bestemt på å gjøre Guds vilje til sin egen, må tjene og behage Gud i alle ting. Deres karakter vil da bli harmonisk og avbalansert. De vil bli helstøpte, glade og ekte. .. . LFDH 191.5
Vi lever alle på prøve fra dag til dag. Vår erfaring blir større ettersom tiden går. Men vi går over samme grunn bare én gang. Derfor bør vi benytte hvert eneste dyrebart øyeblikk slik vi ville ønske det når retten blir satt og bøker åpnet. Herren vil dømme oss etter de anledninger vi har hatt. 2Letter 128, 1897 LFDH 191.6