«Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bli bevart uskadd, så dere kan være uklanderlige når vår Herre Jesus Kristus kommer.” 1 Tess 5, 23. LFDH 201.1
Hvor mange forstår helliggjørelsens fulle mening? Sinnet er omtåket av sanselighet og syndens smitte. Tankene trenger å bli renset. Hva kunne ikke menn og kvinner ha vært dersom de hadde innsett at den måten vi behandler kroppen på, har alt å gjøre med sinnets og hjertets renhet og kraft! ... De er blitt dyrt kjøpt. En uendelig pris er blitt betalt — Guds Sønns liv. Det er forferdelig galt å sette oss selv i en slik stilling at de fysiske, mentale og moralske krefter blir nedbrutt og mister sin kraft og renhet. Slike mennesker kan ikke bære fram et offer som behager Gud. LFDH 201.2
Den sanne kristne får del i en erfaring som leder til hellighet. Samvittigheten er ikke flekket av skyld, sinnet er ikke merket av urenhet. Guds lovs åndelige betydning preger hans liv. Grenser blir trukket opp. Sannhetens lys opplyser hans forståelse. En glød av fullkommen kjærlighet til Frelseren renser bort de smittestoffer som er trengt inn mellom ham og Gud. Guds vilje blir hans vilje — ren, opphøyd, forfinet og helliget. Hans ansiktstrekk gjenspeiler himmelens lys. Hans legeme er et tempel for Den Hellige Ånd. Hellighet pryder hans karakter. Gud kan samtale med ham, for både sinn og kropp er i harmoni med hans vilje. 15Letter 139, 1898 LFDH 201.3
Det er mange som har lite fred og glede, selv om de strever for å holde Guds bud. Denne mangel i deres erfaring skyldes at de har forsømt å øve tro. De går på en måte rundt i en saltørken, i en avsvidd ødemark. De gjør krav på lite når de kunne forvente mye — for Guds løfter kjenner ingen grenser. Slike gir ikke et riktig bilde av den helliggjørelse som kommer av lydighet mot sannheten. Herren vil at alle hans sønner og døtre skal være lykkelige, fredfulle og lydige. Ved å øve tro kommer den kristne i besittelse av disse velsignelser. Ved tro kan enhver karaktermangel bli utfylt, alt urent renset bort, alle feil rettet på og enhver dyd bli utviklet. 16AA 563, 564 LFDH 201.4