«Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem til mann og kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor, og de to skal være ett. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett.» Mark 10, 6—8. LFDH 206.1
Altfor ofte blir ekteskapet inngått uten egentlig overveielse. Ingen bør gifte seg i usikkerhet. Men dersom de ikke har vært tilstrekkelig omtenksomme på dette felt, og etter ekteskapet finner at de er ulike i karakter og at de sannsynligvis vil høste ulykke istedenfor glede, bør de ikke stadig innprente hverandre den kjensgjerning at det var et uklokt valg. ... Det onde blir alltid forverret når enten hustruen eller mannen, hvis de finner en eller annen som synes å være av samme natur som dem selv, våger å hviske til denne betrodde hemmeligheter fra deres ekteskapelige liv. Det å gjøre hemmeligheten kjent, befester en tingenes tilstand som ikke hadde vært nødvendig i det hele tatt, dersom mann og hustru hadde elsket Gud over alle ting. ... LFDH 206.2
I mange tilfelle der man mener at disse vanskeligheter eksisterer, er årsaken innbilt. ... Dersom mannen og hustruen ville snakke åpent ut om saken med hverandre i Kristi ånd, ville problemet bli løst. ... Dersom de satte Gud først, ville deres hjerter bli så fylt, så tilfredsstilt av hans kjærlighet, at de ikke ville brenne av lengsel etter å bli vist hengivenhet i handlinger. LFDH 206.3
Mange har misforstått hustruens sanne plikt mot mannen, og mannens mot hustruen. Selvet blir altoppslukende, og Satan ... har sitt garn ferdig til å fange menneskesinnet. Til slutt blir det så innfiltret i menneskelige forestillinger at det synes umulig for menneskelig visdom å løse flokene i disse finvevde snarene. LFDH 206.4
Men det menneskenes visdom ikke kan utrette, kan Guds visdom gjøre, dersom vi overgir vår vilje, vårt sinn, vår sjel, vår styrke, ja hele vårt vesen til Gud. Hans forsyn kan forene hjerter med bånd av himmelsk opprinnelse, Men det vil ikke bare føre til en ren ytre utveksling av hengivenhet i søte og smigrende ord. LFDH 206.5
Vi vil få en ny erfaring, I himmelens vev blir det vevd et finere, og likevel fastere, stoff enn her på jorden. Materialet er ikke et alminnelig fabrikat. Det er av en sammensetning som vil tåle slit og prøvelser. Hjerte blir knyttet til hjerte med den sanne kjærlighets gylne lenker. 22 Letter 76, 1894 LFDH 206.6